(Dette er kommentaren på Ukeslutt i Budstikka lørdag 3. mars)

Asker og Bærum kan stå foran en ny gullalder på skiarenaene.

I en årrekke var vi bortskjemte med gullmedaljer i store, prestisjefylte skimesterskap. Halvard Hanevold, Finn Christian Jagge og Tom Stiansen preget verdenstoppen i sine respektive idretter helg etter helg, vinter etter vinter. Bjørn Einar Romøren hadde inntil i fjor verdens lengste skihopp, og både han og Tom Hilde har sanket VM-medaljer og verdenscupseirer.

Nå står en ny generasjon unge talenter klare, forhåpentligvis med kapasitet til å ta steget opp i verdenseliten.

Sist helg var nemlig helt eventyrlig sett med lokale skiøyne. Hør bare:

• Rune Velta (22) fra Lommedalen tok VM-sølv i skiflyging og hoppet 243 meter i lagkonkurransen

• Sindre Bjørnestad Skar (20) fra Bærums Verk tok fire medaljer av fire mulige i junior-VM i langrenn.

• Simen Grimsrud (19) fra Asker tok VM-gull i hopp lagkonkurranse i samme junior-VM.
• Espen Andersen (18) fra Lommedalen tok bronse i junior-VM i kombinert

• Petter Reistad (18) fra Bærums Verk spurtet Norge til stafettseier og tok sølv individuelt i nordisk juniorlandskamp i langrenn for 17-18-åringer.

• Halvor Granerud (15) fra Asker seiret i lagkonkurransen og tok sølv individuelt i nordisk juniorlandskamp i hopp.

Det eneste som manglet var en topp 10-plassering for Stabæks Lotte Smiseth Sejersted (21 på mandag) i kvinnenes alpine verdenscup.

Felles for alle disse skitalentene er at de har sitt utspring i gode skimiljø lokalt. Sindre Bjørnestad Skar er for eksempel del av en svært fremgangsrik langrennsgruppe i Bærums Verk IF. I fjor ble han juniorverdensmester i to disipliner. I år manglet gullet, men med fire VM-medaljer i bagasjen, har han allerede staket ut målsettingen videre: OL i Sotsji om to år. Femteplassen på 15 km fristil under årets senior-NM viser at han nærmer seg.

Ser vi på historien bak disse imponerende resultatene finner vi historien om et godt idrettsmiljø som ble skapt i ung alder. Under Kristian Haraldsens ledelse begynte en gjeng 10–12 åringer å trene systematisk på Bærums Verk.

Da guttene kom opp i 15–16 årsalderen overtok Knut Kristiansen, og har bygget opp et svært godt miljø av 12–15 juniorløpere som trener sammen og utvikler hverandre.

Når en fra dette miljøet, Sindre Bjørnestad Skar, går hen og blir juniorverdensmester inspirerer det også de andre i kjølvannet, som Petter Reistad. Om Sindre Bjørnestad Skar sies det at han ikke bare er en løper som går foran i skisporet, han gjøre det også utenfor gjennom alltid stille på dugnader og alltid være villig til å dele med kunnskap med andre.

 (artikkelen fortsetter under bildet)

For Rune Velta har veien vært en annen. Fra å være en skihopper som fikk tilskuerne til å trekke på smilebåndet, har han med iver og målbevisst trening gradvis nærmet seg verdenseliten. Gjennombruddet kom med et brak i Vikersund.

For lokale hoppere er anleggsutfordringen stadig større, både i form av et skrumpende antall bakker og størrelsen på dem. Du må raskt søke utenfor bygda når det lengste du kan hoppe er 30 meter i Jardarkollen.

For Velta ble Kollen Hopp forløsende for karrieren. I mangel på store nok lokale bakker søkte Velta seg til Østlandets fremste hoppmiljø, like over kommunegrensen til Oslo.

Kollen Hopp spiller en ubestridt rolle i utviklingen av Asker og Bærums hopptalenter. Bjørn Einar Romøren og Tom Hilde er tilknyttet Kollen Hopp. Det samme er altså Velta, og Jardar-hopperen Andreas Vilberg som ga seg på landslaget i fjor.

Det gjelder også de unge på vei opp nå – Simen Grimsrud, Halvor Granerud og Espen Andersen.

Så hva er nøkkelen til suksessen? Gode miljøer åpenbart. Ressurssterke mennesker, ikke nødvendigvis i form av penger og dyre høydesamlinger i Mellom-Europa, men kompetanse på hva som kreves for å bli god.

Stor aktivitet bærer frukter. De aktive klubbmiljøene er mange og gode. Alle 10-åringene som går på ski kan ikke bli den nye Petter Northug, men det er her grunnlaget legges – både for den rene skigleden og grunnlaget for verdensenerne.

Skiidretten har rike tradisjoner i Asker og Bærum, og rekken av talenter tilsier at de har et svært godt grunnlag for å leve videre lenge.

Oppdatert: Fredag ble Adrian Sejersted – lillebroren til Lotte – nummer åtte i utfor under junior-VM i alpint, og føyer seg dermed inn i rekken av talenter.

Bråket om det første Kollen-hoppet vil ingen ende ta. Man kan mene hva man vil om dimensjonene dette har tatt, hvem som har skylden eller hva intensjonen egentlig var. Den største taperen er uansett Bjørn Einar Romøren. Av de som hyler høyest i koret skulle man tro at «Ørnen fra Hosle» har utført det groveste landssvik. Det snakkes om harde straffer og utestengelser. Det er på tide å sette på bremsene. Romøren har ikke gjort noe kriminelt, bare noe kriminelt dumt. Han har utvist dårlig dømmekraft uten sidestykke. 28-åringen, som før har fremstått som både oppegående, sympatisk og jovial burde skjønt at det ville bli bråk da gjengen fra Kollenhopp fant ut at de «av hensyn til Sagens sikkerhet» skulle tyvstarte hoppingen. En som har vært med i gamet så lenge står ikke til troende når han uttaler at «det ikke var meningen at mediene skulle fange opp dette». Romøren har nok langt høyere IQ enn skonummeret, selv om Anette Sagens far mener han har bevist det motsatte. Men uttalelsene i etterkant etterlater et inntrykk at hans EQ – den sosiale intelligensen – er på et absolutt lavmål. Forsøket på å åle seg langflat på Dagsrevyen og si at han er lei seg for at dette har gått ut over Sagens ære ble dessverre bare patetisk. Det hjelper lite hva du sier når du gjør det motsatte.
Bortsatt fra et lite unntak tidlig i inneværende sesong har de siste årene med all tydelighet vist at Romørens hoppkarriære er kraftig på hell. Hadde han lagt opp nå ville han for alltid blitt husket for sin fantastiske verdensrekord i 2005 på 239 meter. Nå må han finne seg i at ettermælet hans først og fremst blir «Han som snøt Sagen».
Omdømmemessig har han landet på kulen.