To unge kvinner er brutalt fratatt livet. To unge menn er siktet for overlagt drap. Situasjonen er helt unik.
Overlagt drap. Begrepet i seg selv er gruvekkende. Å drepe med overlegg innebærer at du velger å ta et annet menneskes liv.
I motsetning til andre drap som kan ha skjedd i affekt eller ved uaktsomhet, er overlagt drap en villet handling. Retten finner det bevist at den dømte har gjort sine overveielser før vedkommende tok livet av sitt offer.
Det er den alvorligste straffehandling i vårt rettssystem, og den bringer raskt tankene til de mest alvorlige kriminalsakene i landet – Orderud-saken, Tistedalsdrapene, Terje Wiik, som forgiftet sin tidligere kjæreste med thallium.
I Asker og Bærum er ingen på svært mange år dømt for overlagt drap. Vi må tilbake til knivstikkingen på Rykkinn hvor Watan Faramarzi døde, for å finne forrige kriminalsak med dødelig utgang som døde. En 18-åring ble dømt til fire og et halvt års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge.
Den fatale knivstikkingen på Rykkinn skjedde sommeren 2008, for over halvannet år siden. I mai i fjor falt skuddene på Nesøya, hvor to kvinner ble skutt og drept før gjerningsmannen avsluttet sitt eget liv.
Voldshendelser med døden til følge er altså ikke et hverdagsfenomen i våre to kommuner.
Situasjonen vi nå opplever er derfor helt unik. På under en uke har politiet siktet to unge menn bosatt i Asker, for hvert sitt overlagte drap. Tiltale i sakene er på ingen måte tatt ut, langt mindre er de to dømt for overlagt drap. Begge nekter straffskyld for overlagt drap, og det er opp til rettsapparatet endelig å avgjøre om handlingene faktisk var overlagte eller ikke. Likevel er det lokal kriminalhistorie med dypt tragisk fortegn som utspiller seg i Asker om dagen – uansett utfall av fremtidige rettssaker.
To jenter har med få dagers mellomrom endt sine liv i Asker. Omstendighetene er vidt forskjellige, likevel er likhetstrekkene mange og ubehagelige. Både Marit Andreassen fra Heggedal og Faiza Ashraf fra Haslum var i 20-årene. Deres antatte gjerningsmenn det samme. Marit Andreassen døde i en leilighet på Sem, Faiza Ashraf ble funnet på Solli noen få kilometer unna.
Torsdag kveld ble det tent lys ved stedet Faiza Ashraf ble funnet på Solli. Foto: Svein Olsson
Drapene skal begge ha vært utført for hånd uten våpen i bildet, og det jobbes etter en teori om at tapt kjærlighet skal være et sentralt motiv i begge sakene – direkte og indirekte. Marit Andreassens ekskjæreste har tilstått å ha drept i henne, mens politiets hovedteori i Faiza-saken er at en forsmådd 28-åring har bedt 25-åringen som nå har tilstått drapet om å bortføre og drepe henne.
Når drapene skjer i nærområdet kommer de nær mange av oss.
Marit Andreassen ble drept i en leilighet i et rolig boligstrøk kort fra Asker sentrum.
Faiza Ashraf ble funnet like ved en av våre aller mest populære skiløyper. Hvor mange av oss har ikke med glede og forventningsfullhet de siste ukene staket oss innover fra Solli mot Myggheim, uvitende om at offeret i de siste ukers mest omtalte kriminalsak, har ligget begravet under snøen drøyt 50 meter fra skisporene?
Kontrasten fra det grufulle utfallet til markaidyllen kan vanskelig settes ord på.
Drapene berører så mange. Ofrenes nærmeste familie aller mest. Marit Andreassen hadde en datter på ni måneder sammen med mannen som har tilstått å ha drept henne. Et lite barn har mistet sin mor, og en lang fengselsstraff venter med all sannsynlighet hennes far.
Utenfor den nærmeste familie har vi nære venner, naboer, bekjente. Hele lokalsamfunn berøres av sorgen.
Tirsdag kveld var det minnestund for Marit Andreassen i Heggedal kirke. Foto: Eva Groven
Tirsdag kveld samlet mange ungdommer seg i Heggedal kirke til minnestund for Marit Andreassen.
– Det er viktig å samles i sorgen, sa sogneprest Toralf Dehli etter minnestunden, og la til:
– Det er mange tunge dager som kommer
Det gjelder alle. Også gjerningsmennenes familier. De er også er ofre. De rammes brutalt av den virkelighet som har inntruffet.
Men aller mest plagsomt er det å tenke på at to unge kvinner så brutalt, så meningsløst, så unødvendig er frarøvet livet.
(Denne kommentaren sto på trykk i Budstikka lørdag.)
