Her er et eksempel på slike nettdebatter vi ønsker på Budstikka.no om klagestormen mot Ruter og deres busstilbud.
Svært mange er engasjerte, frustrerte og til dels forbannet. Likevel holdes debatten, som p.t. har 46 innlegg, i et stort sett saklig spor uten å spore av i usakligheter og sjikane.
Har du innspill til hvordan nettdebatten vår kan forbedres, tar vi mer enn gjerne imot innspill.
Lørdag går Birkebeinerrittet for 17. gang. Siden den gang er arrangementet utvidet både i antall dager og øvelser med nykomlingen av året UltraBirken og den relativt ferske FredagsBirken som tilskuddene.
3.774 av dem som stiller i Birken er hjemmehørende i Akershus, og Asker og Bærum er svært godt representert:
I tillegg har Birken-organisasjonen laget en fyldig statistikkdel med en haug lokale fun facts fra Birkebeinerrittet:
Hele statistikkdokumentet kan du laste ned her:
Fakta om artikkelforfatteren: 4 starter, 0 merker. Er blitt ren igjen etter fjorårets ritt. Prøver igjen lørdag.
Like årvisst som politiet aksjonerer ved skolestart, går bilistene i baret.
Onsdag startet skolen i Bærum. Torsdag var det Askers tur. Blant skolebarna finner vi flere tusen som stolt møtte opp til aller første skoledag og fikk sitt første møte med det som skal være deres nye skolevei.
Like sikkert som at skolen starter i august, er det at politiet aksjonerer langs skoleveiene i disse dagene. Aksjonene er høyprofilerte og tydelig annonsert. Du kan knapt åpne en avis, oppsøke et nettsted eller se en nasjonal nyhetssending uten at en politirepresentant forteller om deres planer for kontrollene.
Denne beretningen om en varslet laserkontroll har en åpenbart forebyggende hensikt. Bilistene skal bevisstgjøres og farten skal ned.
Likevel går altså bilistene i baret i år. Som i fjor. Som året før der.
Resultatene av de to første kontrollene er heldigvis ikke skrekkeksempler. Fartsovertredelsene må beskrives som moderate, ingen førerkort er beslaglagt, men de tjener likevel godt til ettertanke.
Ved Løkeberg skole på Haslum onsdag var de groveste overtredelsene to vogntog som passerte i 74 km/t i 60-sonen, og som politiførstebetjent Ole Jan Kjendlie lakonisk kommenterte:
– Vogntog i den hastigheten forbi en skole er ikke bra.
Torsdag var turen kommet til Gamle Drammensvei i Asker, hvor politiet hadde tatt laseroppstilling ved avkjøringen til Brendsrud. Fem bilister fikk forelegg, høyeste fart var 72 km/t i 60-sonen. Igjen altså moderate overtredelser.
Ser vi på denne strekningen, så er den ved første øyekast en god, trygg skolevei for elevene på Vardåsen. Sykkel- og gangveien er godt adskilt fra veibanen, en undergang gir mulighet til å krysse veien uten å komme i konflikt med bilene og det er en lang rett strekning som gir god oversikt.
Vel å merke i dagslys.
I krysset er det også en fotgjengerovergang, som foretrekkes av mange for å spare de få hundre meterne ekstra gange til undergangen. Straks høstmørket siger på med våt, fuktig veibane forvandles denne svært dårlig opplyste overgangen til en potensielt farlig overgang. Det er skjedd ulykker med alvorlige personskader her, og det er grunn til å spørre seg om det er forsvarlig med 60-sone i vinterhalvåret.
Dette farlige trafikkpunktet er selvsagt ikke enestående langs skoleveiene i Asker og Bærum. Det finnes mange av dem. Nettopp derfor er nødvendigheten av jevnlige politikontroller viktige, ikke bare i forhåndsannonserte trafikkaksjoner, men systematisk og forebyggende gjennom hele skoleåret.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Samtidig må det understrekes at det er en gjennomgående nasjonal trend at ulykkestallene rundt skolene går ned. Aftenposten kunne torsdag basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fortelle at langt færre skolebarn mellom seks og 15 år ble drept eller skadd i trafikken i 2009 enn i 2000.
Paradokset, som Trygg Trafikk påpeker, er at mesteparten av trafikken rundt skolene er det foreldrene selv som står for. 26 prosent av barna som har mellom en halv og 1 kilometer til skolen blir likevel kjørt i bil. Begrunnelsene kan være mange, jeg er selv blant dem som kjører på grunn av lang vei fra hjemmet, men oppfordringen fra Trygg Trafikk generelt er å la barna gå til skolen så langt det lar seg gjøre.
Synes du det er utrygt, er oppfordringen til å arrangere gågrupper hvor foreldre bytter på å gå med barna til skolen.
På Trygg Trafikks seksjon for skolevei finner du forøvrig flere gode råd.
(Denne Ukeslutt-kommentaren sto på trykk i Budstikka lørdag)
Budstikka ønsker å utvikle vår elektroniske utgave av avisen – e-avisen. I den forbindelse ønsker vi å rekruttere brukere til et leserpanel.
Bli med i vår testgruppe og si din mening om eAvis.
Vi ønsker å høre din mening om eAvisen. Derfor inivterer vi deg til å være med i vår testgruppe. Du vil få fri tilgang til eAvisen i en måned.
Les mer her: www.budstikka.no/eavis
Slik ser Budstikkas eavis ut.
Datalagring, forskning, interiør og billa Benny. Lokale blogger er mer enn hvilke klær 16-åringer har på seg.
På Budstikka.no har vi i skrivende stund samlet 79 lokale blogger fra Asker og Bærum. Tallet er helt sikkert lavt i forholdet til det antallet som finnes der ute, og vi har plass til uendelig mange flere. Men de 79 er varierte nok til å vise det mangfoldet av meninger og interesser som finnes der ute.
Dette mangfoldet kommer best til syne gjennom vår bloggfeed, som det så vakkert heter på dataspråket, hvor innholdet i de tre til enhver tid sist oppdaterte bloggene vises på forsiden av vår nettutgave.
Forleden moret vi oss over bloggen om Bare Egil Bands hyllest til ordfører Odd Reinsfelt. Kort tid etter kunne Fredrik Rødland fra Høvik fortelle at hans nærbilde av billa Benny hadde vunnet en runde i Twitter Photo Challenge, før vi svitsjet over til Henrik Svensen fra Borgen som med utgangspunkt i tv-serien Sex og singelliv undret seg over at ikke flere forskere blogget.
Hvor viktig er så disse bloggene? Ser vi på hva de største mediene – les: avisene skriver – er det lett å få inntrykk av at blogging er noe 16-åringer driver med på pikerommet i et håp om at deres betraktninger om klær og mote skal gjøre dem umåtelig populære og rike.
På vår bloggliste er disse i et klart mindretall, de har funnet sin arena uansett. Vi stenger ingen ute, men målet er å kunne vise frem de lokale bloggene som appellerer bredt til våre lesere.
Er du bekymret for datalagringsdirektivet, bør du derfor lese bloggen til Anders Brenna fra Sandvika. Trenger du interiørinnspill, kan Villa von Krogh være et sted å begynne, bunadstips får du av fru Storlien og Finn-Erik Vinje ytrer seg som vanlig skarpt om språket, både om garpegenitiven og cortex cerebri, altså hjernebarken.
Ikke behøver jeg gå langt for å finne eksempler på at den godt poengterte blogg engasjerer heller. Kollega Sidsel Hvaal fikk 63 kommentarer da hun ytret seg om 17. mai-toget i Heggedal på sin blogg med det nydelige navnet Hvaal Street Journal, mens Per Tørmoen bygget seg en trofast heiagjeng med sin åpenhjertige kamp for å komme under 100 kilo.
Så hvorfor blogge?
Forskerbloggen representerer fremtidens formidlingskanal. Den store fordelen ligger i formidling av personlige opplevelser rundt forskningen, og at bloggen en svært god måte å kommunisere kunnskap på», skriver Henrik Svensen.
Bytt ut forsker og forskning med i praksis hvilket som helst annet tema og utsagnet vil fortsatt være relevant. Rykkinn-bloggen. Stabæk-bloggen. Mobbebloggen. Alt kan blogges om, og det kan blogges med kunnskap og autoritet.
Kunnskapsdeling er nøkkelordet. Gjennom andres blogger kan du selv holde deg oppdatert, mens du selv kan bruke egen erfaring for å formidle kunnskap til andre.
Da jeg ba om innspill til denne kommentaren på Twitter, fikk jeg raskt svar: «Når vi møtes i det virkelige liv, liker vi å fortelle om noe. På bloggen kan vi fortelle det til absolutt alle som er interessert».
Derfor er det god plass til langt flere blogger på vår oversikt. Gode politikerblogger skrevet med engasjement, ikke resirkulering av pressemeldinger, står høyt på ønskelisten.
Kanskje er det også på tide at vi kårer Asker og Bærums beste blogger?
Savner du din blogg på oversikten, er det bare å gi lyd. Du sier selvfølgelig fra på denne bloggen.
Den tidligere politimannen Johnny Brenna har et svært interessant innspill i Aftenposten i dag. Under tittelen “Hva mener politiet?” tar han for seg blant annet hva som er skjedd etter at politiets samband ble kryptert.
Brenna skriver:
Så har man kryptering av sambandet som den fjerde årsak, og som faktisk er spikeren i kista for krimjournalistikken. Ingen bilder, ingen sak, i hvert fall for fjernsynsmediene. Det betyr at uten bilder, ingen sak, og ingen oppfølging av saken i retten. Og det er et merkbart fall av «blålyssaker» etter kryptering av sambandet. I dag blir det i så fall høyst en nettsak med et kart som illustrasjonsbilde meldt ut av en politilogg. Og dette gjør selvfølgelig noe med dekningen av dette viktige området innen journalistikken.
Det er to måneder siden politiet i Asker og Bærum lukket sambandet. Budstikka får nå et visst antall ganger om dagen politiloggen på epost.
Uten å ha registrert systematisk, er det liten tvil om at det er blitt færre av denne type saker på Budstikka.no etter at sambandet ble lukket. At vi har fått luket bort noe, og fått en bedre miks, er sunt, men vi har også mistet noe av umiddelbarheten i dekningen vår.
Det positive med en logg på epost er at vi får en samlet oversikt til faste tidspunkt, og lettere kan skille det vesentlige fra det uvesentlige.
Men det har langt større ulemper. Det er betydelig vanskeligere å fange opp hendelser – både dramatiske aksjoner, men også det som angår innbyggernes hverdag, f.eks. trafikkulykker på E18, som raskt kan videreformidles på Budstikka.no.
Videre har en redigert politilogg en annen åpenbar mangel: Det vanskeliggjør muligheten for oppfølgingsspørsmål, hvilket er helt vesentlig i journalistikken.
Men det er jo bare å ringe? Det er en reell mulighet for at operasjonsleder prioriterer andre gjøremål enn å ta telefonen fra journalister, når loggen likevel er sendt ut.
At det fra et politiperspektiv finnes gode grunner til å lukke sambandet er det liten tvil om. Men det er like liten tvil om at journalistikken taper på dette, noe som igjen rammer informasjonsbehovet ut til publikum.
I vårt arbeid med å lokalisere våre ballongbilder har våre tilhengere på Facebook vært til god hjelp.
For 14 dager siden publiserte vi fire bildeserier med ballongbilder fra Asker og Bærum. Det viste seg å bli en så stor suksess at vi nå er i gang med flere bildeserier.
Ballongfoto fra Sleiverud på Bærums Verk, identifisert med lesernes hjelp. FOTO: ODD NØTTESTAD
En utfordring med disse bildene har vært å identifisere enkelte av bildene. Derfor ba vi mandag om hjelp til å identifisere to av bildene. På kort tid kunne vi slå fast at bildene var tatt på henholdsvis Bærums Verk og Vardåsen.
I tillegg fikk vi spørsmål til noen av de bildene som allerede er publisert, hvor vi kanskje har bommet.
Vi vil derfor fortsette å be våre engasjerte lesere om råd.
Les også: Ballong med utsikt
Får vi syklister vår egen autostrada gjennom Asker og Bærum?
Ja, hvis stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) får det som han vil. Micaelsen sykler flere ganger i uken fra Drammen og inn til Stortinget, og har opplevd mange utfordringer for syklister, ikke minst trekkes Lysakerlokket frem som et konfliktfylt område.
I Dagens Næringsliv foreslår han derfor å bygge en motorvei for syklister .
Det er på høy tid å gjøre noe med de elendige forholdene for transportsyklistene.
Vi må benytte sjansen når store deler av veisystemet skal rustes opp. Jeg ønsker egne felt parallelt med motorveien der bilene kjører, både i Oslo-området og etter hvert rundt alle de store byene, sier Torgeir Micaelsen.
Personlig applauderer jeg et hvert tiltak som vil gjøre forholdene bedre for syklister, selv om jeg sliter litt med å se nødvendigheten av å legge treningsøkten til strekningen til-og-fra-jobb når forholdene er så dårlige som de er.
Parallelt med at motorveiplanene diskuteres bør Micaelsen også gjøre et mer kortsiktig og raskt tiltak – sørge for at regjeringen drar i gang en nasjonal holdningskampanje rettet mot både bilister og syklister. Begge parter trenger det.
Budstikka presenterer i dag de fire første bildeseriene med ballongbilder fra Asker og Bærum.
Bildene er tatt av fotograf Odd Nøttestad, som har fotografert våre to kommuner ved hjelp av et fjernstyrt kamera som er heist opp ved hjelp av en heliumballong.
I første omgang har vi grovsortert 86 bilder for å teste interessen fordelt på seriene: Asker 1, Asker 2, Bærum 1 og Bærum 2. Er responsen god, er målet å presentere flere slike bildeserier, og da gjerne mer finsortert på postnummer, geografiske områder etc.
Så hvorfor gjøre dette når vi har tjenester som Google Street View, Gule sider osv?
Budstikka skal bringe innhold fra Asker og Bærum. Vi tror på å gjøre innhold så lett tilgjengelig som mulig, og vi tror når mange med disse bildeseriene som ikke nødvendigvis benytter de utmerkede tjenestene beskrevet over – enten fordi de mangler kjennskap eller synes terskelen for å bruke tjenestene er for høy.
Vårt mål er ikke å skape en konkurrent, men å tilby et supplement på vårt spesialområde – Asker og Bærum.
Avslutningsvis – her er ett bilde hvor du ser mitt boligområde i bakgrunnen – Huldreveien på Borgen.
Huldreveien på Borgen med Bondivann i forgrunnen. FOTO: ODD NØTTESTAD
Når åtteåringene deler erfaringene fra Google, er forbud neppe veien å gå – verken i hjemmet eller på skolen.
En ting var sikkert med musikken som kom fra min iPhone i hendene på min åtte år gamle sønn – dette var ikke noe jeg selv hadde lastet ned fra iTunes.
– Det er vel ikke min musikk, sa jeg.
– Nei, sa guttungen med et stort smil.
– Hva er det?
– Poteter på badet.
– Poteter på badet?
– Ja, hvis du skriver inn poteter på badet, kommer denne videoen opp.
– Skriver inn hvor?
– På Google!
Jaha. Det fikk meg til å stoppe opp. For selv om tilgangen til pc, iPhone, Nintendo DS og hva det skulle være er relativ fri i hjemmet, var jeg helt sikker på at vi ikke hadde snakket om Google.
Og korrekt nok, det hadde vi ikke heller. Derimot hadde en av kameratene i 2. klasse full oversikt og informert om hvordan du kunne google deg frem til kult innhold.
Nå er Poteter på badet tross ett og annet banneord en uskyldig animasjonssak. Akkurat som en annen favoritt – Raske menns «Danglebærsangen» – er det. Likevel var det en nyttig påminnelse om at herfra gjelder det å passe på. For har du først lært deg å bruke søkemotorene, så skjønner du raskt at du kan søke på hva som helst.
Så blir utfordringen for oss foreldre hvordan vi forholder oss til nettbruken. Forholde oss bør vi, heller enn å forby, for det er naivt å tro at vi til enhver tid kan ha oversikt over hva barna foretar seg – i hjemmet, på skolen, hos kamerater og venninner.
Det er også essensen i budskapet til Barnevakten, som gir råd om barn og medier. I vinter holdt Torgeir Frøystein et svært interessant foredrag om digital mobbing for rundt 100 foreldre på Vardåsen skole i Asker.
Budskapet var krystallklart: Internett er blitt en del av barns hverdag, og det er et strålende verktøy som bør møtes med gode forholdsregler mer enn forbud. En rekke gode tips til slike forholdsregler finnes på deres nettside – barnevakten.no. De går på alt fra utlegging av bilder i sosiale medier via kildekritikk til hvor i huset du bør plassere pc-en.
Det siste kan høres selvfølgelig ut, men ifølge Frøystein oppgir to av tre foreldre at de aldri er i nærheten når barna sitter ved pc-en.
Og når vi først er inne på tall og fakta: 12 prosent under 13 år sier de daglig besøker nettsamfunn, 14 prosent oppgir at de har brukt nettet til å mobbe, åtte av ti 11-åringer bruker MSN og 37 prosent har fått spørsmål om å møte noen de først har møtt på nett.
For flere råd og fakta: Se VGs artikkel 1. pinsedag.
I april fortalte NRK Østlandssendingen at Bærum kommune vurderte å blokkere YouTube fra barneskolene.
Mens Foreldreutvalget for grunnskolen uttrykte en høyst reell bekymring særlig for videoer med voldelig innhold på nettstedet og mente aldersgrensen på 13 år må respekteres, mente Barnevakten det er bedre å lære barn riktig bruk av YouTube i tidlig alder enn å forby det.
– Jeg tror at ved å overfiltrere netthverdagen vil vi i mindre grad lykkes over tid, sa daglig leder Øystein Samnøen i Barnevakten, og understreket at YouTube-bruken må kontrolleres av lærerne.
Akkurat som nettbruken må kontrolleres hjemme. To enkle forholdsregler ble innført etter a-ha-opplevelsen: Det skal alltid spørres om lov før det søkes på YouTube, og skal det spilles på pc-en, skal den stå i stua slik at jeg kan se skjermen.
For selvsagt har guttene knekt koden om hvordan de søker opp dataspill via Google også.
Twitter.com/dagotter Siste nyheter fra Budstikka| m | ti | o | to | f | l | sø |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « aug | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | ||
| 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 |
| 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 |
| 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 |
| 27 | 28 | 29 | 30 | |||
Drevet av FireStats