Den tidligere politimannen Johnny Brenna har et svært interessant innspill i Aftenposten i dag. Under tittelen “Hva mener politiet?” tar han for seg blant annet hva som er skjedd etter at politiets samband ble kryptert.
Brenna skriver:
Så har man kryptering av sambandet som den fjerde årsak, og som faktisk er spikeren i kista for krimjournalistikken. Ingen bilder, ingen sak, i hvert fall for fjernsynsmediene. Det betyr at uten bilder, ingen sak, og ingen oppfølging av saken i retten. Og det er et merkbart fall av «blålyssaker» etter kryptering av sambandet. I dag blir det i så fall høyst en nettsak med et kart som illustrasjonsbilde meldt ut av en politilogg. Og dette gjør selvfølgelig noe med dekningen av dette viktige området innen journalistikken.
Det er to måneder siden politiet i Asker og Bærum lukket sambandet. Budstikka får nå et visst antall ganger om dagen politiloggen på epost.
Uten å ha registrert systematisk, er det liten tvil om at det er blitt færre av denne type saker på Budstikka.no etter at sambandet ble lukket. At vi har fått luket bort noe, og fått en bedre miks, er sunt, men vi har også mistet noe av umiddelbarheten i dekningen vår.
Det positive med en logg på epost er at vi får en samlet oversikt til faste tidspunkt, og lettere kan skille det vesentlige fra det uvesentlige.
Men det har langt større ulemper. Det er betydelig vanskeligere å fange opp hendelser – både dramatiske aksjoner, men også det som angår innbyggernes hverdag, f.eks. trafikkulykker på E18, som raskt kan videreformidles på Budstikka.no.
Videre har en redigert politilogg en annen åpenbar mangel: Det vanskeliggjør muligheten for oppfølgingsspørsmål, hvilket er helt vesentlig i journalistikken.
Men det er jo bare å ringe? Det er en reell mulighet for at operasjonsleder prioriterer andre gjøremål enn å ta telefonen fra journalister, når loggen likevel er sendt ut.
At det fra et politiperspektiv finnes gode grunner til å lukke sambandet er det liten tvil om. Men det er like liten tvil om at journalistikken taper på dette, noe som igjen rammer informasjonsbehovet ut til publikum.