I hvert fall om vi skal tro den toneangivende amerikanske bloggeren Seth Godin, som skriver:

Amazon and the Kindle have killed the bookstore. Why? Because people who buy 100 or 300 books a year are gone forever. The typical American buys just one book a year for pleasure. Those people are meaningless to a bookstore. It’s the heavy users that matter, and now officially, as 2009 ends, they have abandoned the bookstore. It’s over.

Les hele artikkelen It’s not the rats you need to worry about.

Har han rett? Jeg skal i hvert fall medgi at jeg siden jeg fikk Kindle stort sett har lest bøker på lesebrett, og siden bokkonsumet ligger på mellom 50 og 80 bøker i året, så betyr det mindre penger til bokhandlerne i Asker og Sandvika.

Selv om utvalget fortsatt frustrerer, og norske bøker ikke er tilgjengelig, så er det åpenbart at mitt kjøpsmønster når det gjelder bøker er endret for godt, akkuart slik iPoden endret musikk-konsumet mitt.

Her er to andre interessante artikler om eBøker og lesebrett:

• The Year of The E-Reader Paradox
• Apple’s new gadget is an e-reader, says latest rumour

Det er halvannen uke siden lesebrettet Kindle passerte dørstokken, og begeistringen vedvarer.

Førsteinntrykket har jeg oppsummert i bloggposten 24 timer med Kindle. I løpet av de ti dagene jeg har brukt Kindle har jeg ikke opplevd noe som vesentlig forringer leseopplevelsen.

Tvert i mot har jeg oppdaget at den senker terskelen for lesing:

Den er enklere i mange tilfeller å ta med rundt, f.eks. kan den ligge på kjøkkenbordet mens jeg spiser uten å måtte balanseres med en hånd, slik du må med en bok. Den er også enklere å putte i lomma, hvis du skal på toget eller tilsvarende.

Leseopplevelsen er også god, jeg har ikke hatt behov for å legge lesebrettet til siden og gå over til vanlig bok fordi jeg blir sliten av å lese på skjerm.

Samtidig er Kindle et supplement.

Den vil aldri kunne erstatte gleden over å gå på oppdagelsesferd i en bokhandel, finne bøker av ukjente forfattere som ender opp i handlekurven for så å bli strekklest samme ettermiddag.

Jegmerker at jeg forholder meg til Kindle som jeg i stor grad gjør når jeg har handlet ordinære bøker på Amazon: Jeg gjør målrettede søk etter forfattere jeg kjenner eller har fått tips om. Så det kommer ingen programerklæring herfra om at jeg aldri mer skal kjøpe papirbok igjen. Men at jeg kommer til å kjøpe færre, det er helt sikkert.

Samtidig har jeg høyere terskel for å lese aviser på lesebrett. Det kan skyldes at jeg ikke har for vane å lese NYTimes hverken på lesebrett eller nett. Det kan også ha noe med at jeg ikke synes jeg får spesielt god oversikt over innholdet, det blir for mye navigering.

Den samme opplevelsen hadde jeg da jeg fikk teste Teknisk Ukeblad på Kindle denne uken. Men her blir det galt å kritisere, ettersom nettredaktør Anders Brenna har vært så tydelig i sin Kindle-test på at det er en beta og at de valgte å gjøre testen selv om de visste at mye kan og må forbedres. Skal jeg gi en tilbakemelding der, må det være å prioritere forbedring av innholdsfortegnelse og navigering, hvor det ble litt slitsomt med tre doble musepekere når du scrollet ned over innholdet.

Oppsummert: Kindle kommer til å endre leservanene mine når det gjelder bøker. Det har i praksis skjedd allerede, og det tok ikke mer enn en uke.

Love at first sight?

Her kommer første rapport, ett døgn etter at Kindle kom i hus. Og for å si det først som sist, dette lesebrettet fra Amazon har gjort et sterkt førsteinntrykk.

Komme i gang: Etter å ha knotet med å finne ut av andre lesebrett tidligere, så var Kindle en særdeles positiv opplevelse. Jeg kom rett til en startside, og etter noen minutter med god veiledning gjorde jeg det jeg alltid gjør når en ny gadget eller mobil kommer i hus; jeg kuttet bruksanvisningen og startet utforskingen på egen hånd.

Som regel er det ofte en frustrende oppstart mens jeg forsøker å finne ut av det nye. Men Kindle var enkelt og det brakte meg raskt over i fase 2:

Kjøp av bøker og aviser: Her starter den virkelig gode opplevelsen. Ved et trykk på Menu-knappen får jeg opp diverse valg, hvorav Shop in Kindle Store er høyt plassert. Deretter er det tre valg: Bøker, Aviser og Magasiner.

Jeg velger bøker, og får den første a-ha-opplevelsen: Uten at jeg har logget inn på noen måte, så får jeg opp relevante bokanbefalinger, basert på mine tidligere kjøp hos Amazon, blant annet James Lee Burkes nyeste bok – Rain Gods.  Jeg velger kjøp, og i løpet av svært kort tid har jeg lastet ned boken.

Kredittkortopplysningene fra tidligere Amazon-kjøp ligger allerede inne, personaliseringen er på plass. Brukervennligheten føles bare bedre og bedre.

Aviser er neste stopp. Noen få nye tastetrykk og jeg har tegnet et 14 dagers gratis prøveabonnement på New York Times’ Kindle-utgave.

Fra jeg startet opp Kindle for første gang til jeg har lastet ned min første bok og første avis er det gått ti minutter. Lesingen kan begynne.

Leseopplevelse: Her var jeg svært skeptisk. Jeg har testet noen lesebrett tidligere, og synes både brukervennlighet i forhold til navigasjon og lesbarhet var under enhver kritikk.  Blant annet hadde jeg forsøkt å lese Himmelblomsttreets muligheter av Gert Nygårdshaug, en flott bok, men på lesebrett ble det semmert. Jeg tok meg i å scanne som når jeg leser på en skjerm, og det er et dårlig utgangspunkt for å lese skjønnlitteratur.

Valget av første bok var derfor ikke tilfeldig. James Lee Burke er en av mine desiderte favorittforfattere. En av de virkelige styrkene hans er språket, og jeg var spent på om de levende bildene han tegner, ville gå tapt også på Kindle fordi jeg scannet teksten, ikke leste.

Igjen – en svært positiv opplevelse. Jeg har strekklest de 6 første prosentene av bokene (det vises nede til venstre), og føler meg slett ikke sliten av å lese på skjerm og ikke minst, nyansene i språket i Rain Gods er like sterke som på print, lesegleden like stor og det er helt avgjørende for om jeg kommer til å kjøpe bøker til Kindle senere.

Hvordan lese: Ved hjelp av enkle tastetrykk kan du forandre skriftstørrelsen. For egen del har jeg funnet ut at jeg ønsker større skrift når jeg leser New York Times enn når jeg leser en bok, jeg får rett og slett mer ‘bokfølelse’ av mindre skrift og det eliminerer scanningtendensene.

Kundeservice: Jeg fikk Kindle i går. I dag fikk jeg epost fra Amazon hvor de sa at pga stor etterspørsel etter Kindle slo de av prisen med 20 dollar. Det skjer etter at jeg allerede har betalt med kredittkort. Refusjonen ville skje automatisk, jeg behøver ikke foreta meg noe som helst.

Mulig et billig salgstriks, men akkurat nå er jeg veldig glad i Amazon.

Oppdatert: Jeg har i dag tidlig blitt klar over at dette priskuttet er et resultat av at Barnes and Noble nå har lansert sitt lesebrett Nook som du kan lese mer om i bloggen til Eirik Newth. Altså kan jeg ha blitt forført i begeistringens rus her i det som er en aggressiv, amerikansk markedskamp.

Men siden jeg hadde bestilt brettet og betalt brettet, gir det likevel en positiv kundeopplevelse å få en slik refusjon.

Utvalg: Jeg ser at flere, blant annet Ane Farsethås i DN i dag, er kritiske til utvalget og at dette demper interessen.

Utvalget er ikke godt nok, f.eks. var søket på Don Winslow høyst utilfredsstillende, men det er jo ikke sånn at jeg opplevde at det var mangel på interessant lesestoff der inne. Og for en som venter med å kjøpe de aller, aller fleste bøker de til kommer i pocket – ca 50 i året – så føles ikke aktualitetsargumentet veldig påtrengende.

Konklusjon: Jeg er etter 24 timer med Kindle svært begeistret, og gleder meg til å utforske hvilke muligheter som ligger i å distribuere Budstikka på denne plattformen. Vil jeg så kutte ut å kjøpe bøker på print? Tja, jeg er fortsatt fryktelig glad i bokhyllen min og ser for meg at den kommer til å vokse i uoverskuelig framtid. Når det kommer til bøker, har jeg fortsatt en sterkt analog side.