Navigeringshjelp i internettjungelenNå også med sleivspark som svir

Etter litt trygling fikk jeg låne én av de fire termosene junior har

Tiden da jeg bodde i Bærum og jobbet i Asker var en fin tid, ihvertfall med tanke på køkjøring. Stort sett kunne jeg beundre køen i motsatt kjørefelt og suse til jobb. Den tiden er forbi. I mai i fjor flyttet jeg til Asker, noe jeg fortsatt ikke angrer et sekund på, men veien til jobben har brått blitt fylt med flere biler, mange biler.

Etter å ha prøvd ut diverse mislykkede forsøk på å unngå morgenkøen har jeg nå kommet frem til at det er umulig. Man kan til en viss grad få visse forsprang, men køen treffer du med mindre du drar på jobb før 7 eller etter 10.30.

Ihvertfall. Ettersom min nye hverdag består av litt køkjøring hver dag, var det også på tide å oppføre seg som en ekte køkjører også. Rutinerte køkjører kan som regel kjennes igjen på ved at de ikke har gnagd av alt skinnet rundt rattet. De sitter ofte i ro og fred, gjerne sysselsatt med noe enkelt. Det være seg å lese avisen, drikke kaffe, eller andre ting politiet sjeldent er happy for.

Statoil-koppen har endelig fått et viktigere mål i livet enn å samle støv.

Da jeg skulle lage kakao til junior i dag morges, tenkte jeg at jeg skulle tre inn i de rutinerte rekker, og lagde dobbel dose kakao, én til hans termos og én til min. I tillegg tok jeg med fjorårets Statoil-kopp, ettersom den har lokk og dermed reduserer sjansen for å besudle jobbantrekket.

Underveis klarte jeg faktisk i et stillestående øyebklikk å fylle opp koppen, men her kjente jeg at rutine og øvelse kan redusere tidsbruken kraftig. Det viktigste i denne omgang var uansett å komme frem anstendig kledd.

Vel fremme på jobben, ettersom det selvsagt var unormalt lite kø idag, hadde jeg fortsatt nok kakao igjen til å holde koken frem til lunsj. Riktignok har vi en kaffemaskin på jobben med mulighet til å produsere kakao, men hjemmelaget er selvsagt langt bedre.

Neste steg blir å ta med noe lesestoff. Jeg tenkte å starte i det små, med en liten lapp med et enkelt gjøremål. F.eks. “Husk å hente junior i barnehagen” eller “Pass deg for bilen foran”.

Med litt øvelse tror jeg nok mye faglitteratur etterhvert kan bli fortært på vei til arbeid.

For ikke lenge siden var en av de store snakkisene på Twitter Rupert Murdochs trusler om å blokkere alle NewsCorps publikasjoner fra Google og de andre søkemotorerene. På Twitter var reaksjonene relativt udelt at dette var idiotisk, selvmord og at Murdoch var på feil medium.

Så kom det en smarting og tenkte, hva om plutselig NewsCorp vil ha penger fra søkemotorene for å tillate indeksering? Det er ikke helt utenkelig. Twitter har allerede en avtale med både Google og Microsoft (Bing) om at de skal få indeksere Twitter i realtime, mot betaling selvsagt. MySpace har noe lignende, og MySpace eies av nettopp NewsCorp.

Budstikka er altfor små til at Google ville giddet å ofre en tanke om vi truet med noe sånt, mens Murdoch eier såpass mange publikasjoner at det vil utgjøre en forskjell. Plutselig må du gå til Bing for å få søkeresultater som inkluderer The Times, The Sun, m.m.

Dette spinner dette videre og vips, så må du velge søkemotor utfra hvilke sider du ønsker søke gjennom. Evt. bruke flere søkemotorer for å være sikker på at du får med flest mulige potensielle gode treff. Her vokser også markedet for proxy-søkemotorer som kombinerer resultatene fra flere søkemotorer, selvsagt.

Dette er ikke bare negativt, bl.a. gir det innholdsleverandørene mer kontroll over det de skaper, det gir en forretningsmodell for nettpublisering, og ikke minst kan det jevne ut søkemotormarkedet litt. Problemet blir selvsagt dersom flere kaster seg på bølgen, små publikasjoner som Budstikka, eller til og med bloggere. Da blir nettet delt inn i grener, og det er definitivt noe vi ikke ønsker.

I disse dager skal du ha levd rimelig avsidesliggende for å ikke ha fått med deg at skattelistene, med dertilhørende hysteri, har blitt sluppet løs. Endelig er tiden inne for å oppdatere fjorårets lister med nye, upresise tall, som i beste fall bare gir deg en antydning til om naboen tjener mer penger enn deg eller ikke.

Entusiasmen min er ikke akkurat til å ta eller føle på. Den er like fraværende som kråkeboller på Dovre, og det med god grunn. Som utvikler liker jeg utfordringer, ting som gjør at jeg må lære noe nytt og utvide mitt basseng av kunnskap. Nei, Dag, å lage noe stort til i morgen er ikke en utfordring, det er bare stress. Og det er den beste beskrivelsen av skattesøket, stress.

Det finnes få eller ingen utfordringer ved å lage søket. Det er sjelden noe virkelig nytt. Man kobler nye data på de gamle, smekker sammen noen topplister, kjendislister, folk-i-Kongo-lister, gjennomsnittstall og presenterer det hele med kart. Sleng litt mellomlagring foran, så ikke sidene går ned slik de gjorde i fjor, og tjolahopp så har vi brukt noen dager av livet vårt, som vi aldri får tilbake, på å lage en kjedelig tjeneste i år også.

Nytt av året var vel Facebook-integrasjon og iPhone-applikasjon. Juhu, makes me proud. Facebook-integrasjonen synes jeg var kvalm. iPhone-applikasjonen er unødvendig, da både VG og DB fint klarer å lage webapper som ser bra ut på telefonen. Derimot kanskje de tjener litt penger på disse applikasjonene, og da kan det rettferdiggjøres til en viss grad. Avisene må utvikle nye inntektskilder, hele tiden.

Så var det dette med samfunnsoppgaven da. Skattesøk er ikke en samfunnsoppgave for pressen. Bare legg det argumentet dødt med en gang. Skattesøket er ene og alene motivert av klikk og sidevisninger, alle som sier noe annet lyver. Personlig synes jeg det er helt greit at det er skattesøk på nett, jeg vil bare ikke at pressen skal lage det eller stå ansvarlig for det, og ikke skal de få klikk fra det heller. Jeg mener heller at skatteetaten skal få det ansvaret, de har jo allerede et søk her: http://tjenester.skatteetaten.no/person.aspx

Problemet med Skatteetatens søk er at det er så tungtvindt og trist at det ikke frister folk å bruke det. Noen må lære Skatteetaten å lage skikkelig søk, de må lage det slik pressen har laget det, bare uten integrasjon mot sosiale medier og annet tull. Da kan man si at pressen får utdelt skattelistene, men at de ikke får lage søk ut av det, det får folk bruke Skatteetatens sider til. Det hadde heller ikke skadet om søket krevde innlogging med minID eller lignende, så lenge alt skjer over sikker tilkobling (https).

Så hva skal pressen gjøre med skattelistene?

De skal gå inn i listene, finne feil og mistenkeligheter, de skal gjøre research og grunding journalistikk. De skal gjøre samfunnsoppgaven sin.

1. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
2. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
3. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
4. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Andre enn meg som ikke fant “lage kjedelig skattesøk” i de linjene?

Her kommer vi også inn på den morsomme delen av det å være utvikler. Å lage verktøy, gjøre databaseuttrekk og jobbe med datastøttet journalistikk, det er utfordrende. Da må man tenke, man må gjøre de riktige uttrekkene og man må se de riktige relasjonene. Personlig har jeg utfordret samfunnsavdelingen i Budstikka til å komme med usecases for å se om vi burde sette av ressurser og tid til å lage de virkelig gode verktøyene, som hjelper journalistene å gjøre jobben sin. Det finnes enormt mye journalistikk gjemt i skattelistene, det er bare få/ingen som klart å finne nøkkelen.

♣

Peter Haza er utvikler i Budstikka.Media. Han har ikke tatt noen etikkurs, droppet ex. phil, og prater mye før han tenker. Med slektaner fra Bergen, utstyrt med dårlig humor og kronisk “Bad Hair”-day mener han selv det beste forsvar er direkte ærlighet. Han er ansvarlig for egne handlinger og sier aldri i fra til sjefen før han publiserer noe som potensielt kan føre til søksmål.

I epostens spede barndom var virtuell lagringsplass og linjekapasitet ved et minimum og folk nøyde seg med å skrive en beskjed og avslutte med eget navn, og til nød epostadressen. Etterhvert som epost har grodd som et allemanseie, har lagrinsplassen og linjekapasiteten vokst såpass at det virker som at folk totalt har mistet bakkekontakten når det kommer til å skrive signatur. 6-8 linjer, på annenhver linje, er ikke unormalt, og jeg har hørt historier om både 15 og 18 linjer. Noe av dette kan nok begrunnes med at folk kommer i flere og flere medier. Først var det epost og adresse, så telefon, og mobil, og nå er det twitter, facebook, msn, og gjerne bedriftens hjemmeside i tillegg. Det er et vedlikeholdsmareritt, der man bare legger til uten å fjerne noe. Ever.

Ikke nok med at folks signaturer har vokst i takt med linjekapasitetene, men i tillegg har en del bedrifter fått det for seg at de skal legge noen ekstra linjer i bunn av eposten. F.eks.

**** [FIRMANAVN] NOTICE – AUTOMATICALLY INSERTED ****
The information in this e-mail (including attachments, if any) is considered confidential and is intended only for the recipient(s) listed above. Any review, use, disclosure, distribution or copying of this e-mail is prohibited except by or on behalf of the intended recipient. If you have received this email in error, please notify me immediately by reply e-mail, delete this e-mail, and do not disclose its contents to anyone. Any opinions expressed in this e-mail are those of the individual and not necessarily the [FIRMANAVN]. Thank you.
******************** DISCLAIMER END ************************

Og nå som folk endelig har skjønt at epost ikke er like formelt medium som vanlig post, så er det ikke ukjent at “det viktige innholdet”™ er på ca. èn linje. Med tanke på at en signatur er på ca. 10 linjer i snitt, så får vi forholdet innhold/svada  1/10. Det er supert. Og så, i disse miljøkritiske dager, har det bredt seg ut enda et spennende fenomen.

Trenger du å skrive ut denne mailen?  Tenk deg om to ganger, og bidra til å ta vare på miljøet!

eller

Ta miljøhensyn – vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten!

Greit, så her skal jeg altså tenke på miljøet. Det er det jeg gjør når jeg ber printeren bare skrive ut første side, for å slippe halvparten av signaturen din! Om du tenkt på miljøet ville vi sluppet å bruke unødvendig mye båndbredde og prosessorkraft, særlig med tanke på at det i 2003 ble sendt 31 milliarder epost hver dag. I 2006 regnet med med at dette hadde doblet seg (kilde). Da betyr det at disse eviglange signaturene faktisk utgjør en forskjell.

Så. Spar miljøet, spar meg, spar ressurser, og generelt bare spar oss for disse idiotiske lange signaturene. Det gir absolutt ikke mening å si fornavn, etternavn, adresse, telefonnummer, mobilnummer, faksnummer, epost, facebook, twitter og msn-adresse etter hvert innlegg i en samtale, gjør det det? Lykke til med å skvise det inn på èn twittermelding.

Som nevnt tidligere skal jeg skrive et nytt fotolappsystem for Budstikka. Fotolapp er navnet på et program Espen Andersen skrev i sin tid da han jobbet her som lar journalister skrive inn oppdrag for fotografene. Så langt har programmet fungert utmerket, selv om det bærer litt preg av å være 10 år, men i august kom en oppdatering på windows update som gjorde at programmet ikke fungerte lenger.

Etter noen korte utvekslinger med Espen, ble det oppfattet som uhensiktsmessig å prøve å fikse programmet, men heller skrive et nytt i webform, istedenfor selvstendig applikasjon slik det er i dag. Det er fordeler og ulemper begge veier, men nettets tilgjengelighet og rasende utvikling gjør det til en flott arena der man kan koble oppdragene opp mot teknologi som google maps og sms-gatewayer.

Andre løsninger

Andre løsninger har blitt vurdert, men de er enten for rigide eller for dyre. I tillegg har man ikke samme muligheter for tilpasninger og integrasjoner som man hvis man lager noe selv. Først ble utviklingsavdelingen, der jeg utgjør halvparten, forespurt om å gjøre oppdraget, men sjefen vurderte det til at vi ikke har nok tid eller ressurser resten av året. Blant annet skal vi migrere hele publiseringsløsningen vår som per i dag er Escenic over til Polopoly. Ikke en liten jobb, og det hele må gjøres innen lisensen med Escenic løper ut. Dermed var det bare èn ting å gjøre: Få et ekstern firma, med inside forståelse, til å gjøre jobben.

Haza Media to the rescue

Haza Media, er for de som ikke har skjønt det, mitt enkeltpersonsforetak [*jubel fra Ottar*]. Det er helt passivt og jeg er ikke ute etter oppdrag, men jeg har sett tidligere at Budstikka ender i en lei situasjon fordi ting må prioriteres og kuttes. Dermed har jeg mulighet til å ta oppdrag i privat regi dersom det er ønskelig fra Budstikkas side. Alle oppdrag må dog godkjennes av samboeren før en endelig kontrakt kan inngås. Fotolappoppdraget er offisielt godkjent fra alle hold.

– Så hva er planen?

Klok av skade er det første man burde gjøre er å lage noen utkast å vise frem, så alle er sikre på at vi er på samme side. og dermed presenterer jeg her et utkast fra førstesiden med noen tanker.

Fotolapp – bestillingssiden. Trykk for større bilde

Min første tanke er at forsiden har veldig mye informasjon og kan se litt rotete ut. Nå er jo dette bare et utkast, og jeg føler jeg har fått med mesteparten av den informasjonen som er nyttig. For å gjøre siden oversiktlig selv om det er mye informasjon vil jeg prøve meg frem med litt boksing og fargebruk, samtidig som jeg vil avrunde hjørner for at ikke man skal føle seg fanget i en legolandsby.

Så her ser dere utgangspunktet. Når produktet er ferdig om noen uker så vil vi se hvor stor avstand jeg tok dra det opprinnelige utkastet. En av de største utfordringen ved applikasjonen er dog ikke design eller logikk, det er å klare å ta i bruk den gamle databasen. Den er normalisert og stort sett grei, men en del av dataene må jobbes med for å gjøre det enklere å utvide applikasjonen i ettertid.

Utkastet er laget med Balsamiq Mockups, et program jeg bare ikke kan skryte nok av. Det er skrevet i Adobe AIR så det fungerer på de fleste plattformer, og er under stadig utvikling med en aktiv utviklerblog.

Espen Andersen er Budstikkas, Bærums, ja til og med Norges store sønn når det kommer til datastøttet journalistikk. Han er opphavsmannen bak både hendelskartet og maktbasen, og det er ikke mangel på lovord i setninger som inneholder navnet “Espen Andersen”. Men nå er tiden inne for å stå frem. Noen må fortelle sannheten om denne mannen, som er så fin og flott på utsiden. Jeg har valgt, selv om det kan koste meg dyrt, å stå frem for å fortelle

Sannheten om Espen  Andersen, fra hushjelpens perspektiv

Foto: ceasol. Lisens: CC-BY-SA

Helt siden jeg takket ja til penger og fast pult i Budstikka.Media har jeg hatt en litt uggen følelse. Jeg fikk bare et halvt år med Espen før NRK tilbød ham mer penger og finere pult på Marienlyst, men på denne korte tiden rakk jeg allikevel å legge merke til et lurt smil han hadde om munnen hver gang han så på meg.

Det minner egentlig litt om det samme smilet barn har rundt munnen når de drar av lokket på yoghurten før de rister den utover hele kjøkkenet. Vi tror selvfølgelig bare at de glemte rekkefølgen på hvordan dette skulle gjøres, men sannheten er at de liker å se oss rydde opp. Dette tror jeg aldri Espen vokste fra.

Helt siden Espen var liten har han programmert og fiklet med datamaskiner. Det var f.eks. ikke et ukjent syn å se faren til Espen sitte å lese avisen i stuen ved siden av juletreet, mens Espen satt på rommet å styrte lysene på nevnte juletre av og på. Det satte nok far i litt ekstra julehumør.

Denne programmerings- og fiklingskunnskap tok Espen med seg inn i Budstikka og etterhvert ble det unfanget flere stjerneprodukter. Disse var glanset på utsiden, med smekre design og bling, men under skorpen skjulte det seg noe ganske annet.

Jeg forstod ikke alvoret, eller det lure smilet, før jeg en dag fikk i oppdrag å skrive om hele eiendomsbasen som Espen i sin tid hadde utviklet. Min sjef hadde lovet Espen å aldri gi koden til noen dersom den skulle selges, noe den skulle nå. Mange utviklere har hørt uttrykket “spagettikode”. Vel, jeg fikk et badekar med spagetti som på merkelig vis hang sammen. Så måtte jeg sortere og forstå innholdet. Takk-skal-du-…-meg-ha, Espen Andersen!

Heldigvis er Espen en kjernekar på mange områder. Han er ikke vanskelig å be ta seg en øl, og når han har noen innabords er han mer pratsom enn Siv Jensen, dog mer kverrulerende. Samtidig kan du få lange utgreininger om ting, f.eks. hvordan eiendomsbasen er skrudd sammen, hva som entydig identifiserer en gate, og hvorfor Stroustrup spiller fiolin når Espen koder C++.

Resultatet ble ihvertfall intet mindre enn motoren bak http://forbruker.budstikka.no/eiendomsbasen. Det ligger mye research og telefoni bak motoren, men det er en annen historie. Designet og frontend er det Edda Interaktiv som har stått for. Personlig ble jeg ikke 100% fornøyd, fordi det mangler det journalistiske preget den gamle eiendomsbasen hadde, og har lite nytt.

- Greit, men “fotolapskaus”?

Det har seg slik at Espen i sin tid skrev et fotolappsystem for Budstikka. Kort og godt er det et bestillingssystem der journalistene bestiller bilder til saker fra fotografene. Eventuelt kan du se på det som en oppdragsliste for fotografene. Et meget smekkert system, dog bærer blandt annet bakgrunnen preg av at det ble skrevet for 10 år siden. Allikevel har det rullet og gått inntil nylig da Microsoft valgte å sette en stopper for programmet med en windowsoppdatering.

Historien gjentar seg. Oppdraget om å skrive nytt faller på vaskehjelpen, spagettisortereren og dagens “Deep throat“.

P.S
Ikke søk etter “maid” på flickr. Jeg så mye jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg nevner i stikkordsform: damer, overgangsalder, utfordrende kledd.

I det siste har vi hatt en mer og mer bekymret tone i nettavdelingen om hastigheten på lasting av forsiden. Veldig ofte vil siden bare laste til første bannerannonse i hovedkolonnen (som vil se at man ser toppsaken og ingen andre kolonner), og stoppe der i minst èn evighet™. Deretter vil resten av siden falle plass ganske raskt. Vi mistenkte fort at det kunne være noe med annonsene, men ettersom vi bruker samme annonsenettverk som Edda og deres lokalaviser( dt.no, tb.no, f-b.no for å nevne noen) og ikke klagde, trodde vi først det måtte være noe annet. Det er ikke ukjent at annonser er treige, men dette var i overkant. Samtidig kunne man tydelig se i statuslinja på nettleseren av det sto noe à la “looking up/reading from/waiting for servedby2.adverticing.com” veldig ofte når siden hang.

– Hmm

En liten sjekk på hvilke ting som tok lengst tid avslørte også at statuslinja ikke kom med usannheter. Beviset var slående!

Nuvel, kunne jo ikke skade å prøve å skru av annonsene for å se hvordan siden ville oppføre seg. Skulle du sett, uten annonser var siden kjapp som tusan. Greit, så annonsene gjør siden treig, spesielt når de skal lastes fra servedby2.adverticing.com, men hva gjør vi?

– Kommunisere! Dere må si ifra!

Første tanke var jo å prøve å si ifra til annonseleverandøren, men der møtte vi fort byråkrativeggen™, krydret med “nei”-veggen™ og til sist “ingen andre har klaget, så da kan det ikke være noe feil hos oss”-veggen™.

Vi viste “kjør en hammer opp i vaselinhullet”-fingern™ (til skjermen, mens vi leste svaret, vel og merke) og begynte å se på egne måter å komme rundt problemet på.

Adtech, som er annonseløsningsleverandøren bruker egentlig et system som tilsier at man må ha ett eksternt javascript-kall per annonseplass. Så da kan du gange dette med 20 annonseplasser på forsiden av budstikka.no, og deretter minst ett sekund før en annonse er ferdig lastet, så begynner vi å få et visst bilde. (20 * 1s = 20 sekunder, for våre kvinnelige lesere.) Og dette er bare annonsene, i tillegg skal selve siden lastes med bilder og full oppakning. Da er det ikke rart Ting Tar Tid™!

Et annet problem er at javascript lastes sekvensielt og hele siden venter på at javascriptet skal lastes. Dette i motsetning til stylesheets(som definerer utseende på siden) som lastes i parallell og som kan legges på av nettleseren i ettertid. Det er grunner til at ting er slik, bl.a. en stor uting som heter `document.write`, som annonsørene merelig nok har en forkjærlighet til.

- Men Budstikka.no er jo lynkjapp nå? Ihvertfall raskere!

Det stemmer, sånn delvis. Adtech har nemlig et annet system (utviklet på forespørsel fra tinde.no), som er en bedre bevart hemmelighet enn hva som befinner seg inne på Area 51. Det var ihvertfall ingen i AdTech som fortalte oss om det, men vi fikk tilfeldigvis høre det fra Tinde mens vi snakket om markedsplassene våre. Systemet heter multiad(ekte ™), og lar deg laste alle annonser med ett javascript-kall, ihvertfall i teorien. Ved at vi tok i bruk multiad klarte vi å skrelle av kanskje 5-7 sekunder av lastetiden på budstikka.no, men vi var fortsatt sårbare for annonser som skulle bli stående å henge. Og denne gangen ville ikke bare deler av siden henge, men hele siten. Så etter litt triksing, endte det med at vi laster alle annonser i bunn av siden og deretter plasserer dem ut på riktige plasser. Dette er også grunnen til at annonsene plutselig popper opp etter en liten stund.

Så summa summarum, det vi egentlig har gjort, som vi burde gjort for lenge siden, er å prioritere lastingen av innholdet, for deretter å plassere ut reklamen. Resultatet er at du får alt innholdet mer eller mindre med èn gang, mens annonsene kommer så fort de er klare.

Det burde også nevnes at hele løsningen egentlig var litt raskere enn den er nå, men fordi en viss nettleser utviklet av en visst firma krevde at vi ventet til hele siten var ferdig tegnet før vi kunne begynne å plassere ut annonsene, førte til at annonsene faktisk kan påvirke hverandres lastetid. Dersom èn annonse henger, vil alle annonser måtte vente på den før de kan bli plassert ut.

Takk Microsoft, vi hater dere ikke noe mindre ennå!

Budstikka.no oppdatert

I dag har Martin og jeg lagt ut nok en ny versjon av Budstikka.no. Inntil i dag har dette som regel skjedd i det stille, til tross for at vi oppdatererer Budstikka.no nesten daglig.

Dagens mest synlige endringer går på sidebaren man ser når man er inne på en artikkel. Vi har fjernet den grå stolpen mellom relatert innhold og artikkelteksten, da dette forhåpentligvis skal vise sammenhengen bedre. Den grå stolpen starter der hvor det relaterte innholdet slutter, og sidebaren fra seksjonen fortsetter.

Vi har også lagt på en header på bildeserier, for å tydeliggjøre at de er noe mer enn bare et bilde.

Tidligere ville video i artikkel vises i toppen og som en relatert video der man kunne gå til tvbudstikka.no for å se videoen. Nå er det enten eller. Dersom videoen ligger i toppen, er det ikke noen link til tvbudstikka.no, mens dersom den ligger i sidebaren blir du sendt direkte inn i spilleren på tvbudstikka.no.

Av de mindre synlige tingene som er gjort er at det er lagt inn feilmelding i søket dersom man ikke får noen treff. Det ble også oppdaget en feil i hva-skjer kalenderen i sidebaren, som gjorde at man alltid kom til dagens dato selv om man trykket på en annen dato enn dagens. Dette er også fikset.

Bak kulissene har det skjedd mye for budstikka.no sin del. Martin har satt opp et prosjektstyringsverktøy med feilmeldingsfunksjonalitet og mailintegrasjon. Dette gjør at journalistene enklere kan melde inn feil, og ikke minst at vi har en oversikt og status over alt som er meldt inn. Dette har allerede vist seg å effektivisere arbeidstiden. For prosjektstyring valgte vi å bruke redmine da både Martin og jeg har en forkjærlighet for ruby on rails.

Martin har også laget noen scripts, basert på Capistrano, som vil gjøre det mye enklere å legge ut oppdatert kode, og evt. rulle tilbake dersom noe feiler. Med dette har vi også klart å lage et større skille mellom produsjons- og testmiljøet, som gjør det enklere å teste større endringer.

Videre har vi planer om å få skikk på bloggene, og optimalisere budstikka.no mer med tanke på lastetid. Vi er klar over at budstikka.no til tider laster sakte. Dette er mye pga. annonsene og hvordan de fungerer, men også fordi sidene har mer innhold og dynamikk. Vi har noen klare planer for hvordan vi skal klare å redusere lastetiden, men det er et komplisert stykke arbeid som skal til for å ikke miste fleksibilitet.