RETT SKAL VÆRE RETT: Jeg fikk nydelige blomster. Ikke disse. Disse er salig Erik Bye sine.
Herregud, vet du hva. I går feiret jeg og min samboer at vi har vært kjærester i ti år. For å si det sånn: Vi tok kvelden skikkelig tidlig.
Blunk, blunk.
Du vil høre detaljene?
Klart du kan.
Jo, vi hadde planlagt pitabrød til middag, nemlig. Det liker vi begge godt. Og han ringte meg på veien hjem.
- Du, jeg har en underlig synsutglidning, sa han.
- Jeg har en svart flekk midt i blikket mitt. Men det går bra. Jeg kommer nå.
Like etter kom han hjem. Han satte fra seg en bukettformet pakke innenfor døra og gikk rett til stuen og slukket alle lys.
- Jeg tror jeg må legge meg litt nedpå før middag.
Det må da være minst ti år siden sist han hadde migrene. Kan det være? Også i kveld?!
Jeg lukket meg inne på kjøkkenet, hakket grønnsaker, ristet brød, stekte kjøttdeig, og bar det hele ut til spisebordet. Pakket ut 14 langstilkede røde roser. Jeg dekket på to tallerkener, to glass, to servietter, og tente stearinlys. Alt klart til romantisk jubileumsmiddag.
Han lå fortsatt urørlig på sofaen.
- Nå er det middag, lokket jeg.
Med møye stavret han seg på beina og over til middagsbordet.
Han danderte en slunken pita, satte tennene i den, pustet tungt, støttet pannen mot hånden med brødet, men sa ingenting. Det var bare å føyse ham tilbake over i sofaen. Denne gangen med den røde bøtta.
Selv vendte jeg tilbake til pitabrødene. I skinnet fra stearinlysene åt jeg pitabrød alene. Hans brød, med det ene tannmerket, ble liggende på tallerknen. Jeg hentet en bok om en gutt som mister familien sin i et forlis på Indiahavet og deretter må tilbringe ukesvis alene i en livbåt sammen med en sulten tiger.
Jeg minnet meg selv på hvem det egentlig var synd på, og at jeg tross alt satt der uten tiger.
Halv åtte leide jeg ham i seng, pakket ham inn og slukket lysene. Så ryddet jeg vekk maten, pakket hans pitabrød inn i plastfolie, vasket opp, og sovnet selv en time senere.
Det var kanskje tiårets minst romantiske kveld.
Med mulig unntak for den kvelden i forrige uke, da jeg kastet opp på bursdagen hans.
