Svein Olssons blogg

Når kildene kan kommunisere direkte  med leserne, må vi stille spørsmålet: Trenger vi egentlig journalister?

Nettsamfunnet Twitter er det raskest voksende i sitt slag. Mye takket være sin begrensning på 140 tegn. (En god øvelse for journalister. Det er som kjent vanskelig å skrive kort). Og med god drahjelp fra Ashton Kutcher, som slo CNN i kampen om en million “followers”.

Men hva skal vi så med journalistene, når alle kan publisere?

Du trenger ikke lese mye i Vær Varsom-plakaten før du skjønner hvor skoen trykker.

Uavhengighet.

Kjøper du en avis, betaler du for vår objektivitet. Det er det vi lærer på journalisthøgskolen. Det er det som er faget vårt.

En journalist som jobber for Aker, eller la oss si Stabæk, kan selvfølgelig skriver innsiktsfullt og godt om temaet. Med mer kunnskap enn oss andre journalister. Men hvis kilden din også betaler lønna di, er objektivitet en umulighet. Det illustreres (ironisk nok) aller best i vår egen bransje. Jeg har fortsatt til gode å se objektiv journalistikk om egen avis og egne produkter.

Men hvem vet – kanskje fremtidens journalist opptrer helt selvstendig, uten bindinger i noen form. Det er verdt å nevne at Danmarks største svindelskandale, IT Factory, med forgreninger til Kongsvinger, ble rullet opp av bloggeren Dorte Toft.

Konklusjonen er derfor at det vil være et stort marked for den objektive, frie pressen, uavhengig av publiseringsform. Men bare de som evner å tilpasse seg, vil overleve.

På Røkkes pressekonferanse skrev Martine Aurdal fortløpende Twitter-meldinger i kommentarform.

Når Dagbladet legges ned, er det i hvert fall noen som er forberedt.