august, 2009

...now browsing by month

 

Usikre og vinglete velgere

lørdag, august 22nd, 2009

Valg av politisk parti er ikke lenger sosialt bestemt og nedarvet. Fire av ti vet fremdeles ikke hva de skal stemme og vi shopper parti fra et valg til det neste. Og stadig flere tar seg ikke engang bryet med å stemme.

I dag er det 22 dager til valget. Budstikka presenterer  en meningsmåling som forteller at fire av ti velgere fremdeles ikke vet hvilken stemmeseddel de skal putte i valgurnen. Mer enn 20 prosent av de stemmeberettigede bestemmer seg siste uken eller så sent som på selve valgdagen 14. september.
I «gamle dager» gikk ofte valg av parti og sosialt ståsted hånd i hånd. Partitilhørigheten var sterk, tuftet på politisk ideologi og gikk gjerne i arv. Fra 1990-tallet viser valgforskningen en tendens fra denne ideologiske stemmegivningen med sterk partilojalitet til en mer vilkårlig og saksbasert stemmegivning.
At partilojaliteten er svekket viser dybdeanalysen av det forrige stortingsvalget i 2005. Blant dem som stemte ved begge de to foregående stortingsvalgene, skiftet 40 prosent parti fra 2001 til 2005. Tar vi med gruppen som vandret inn og ut av hjemmesittergruppen til et parti, er velgervandringene 47 prosent. Til sammen skifter altså nesten halvparten av norske velgere valgadferd fra ett valg til det neste.
Arbeiderpartiet har for øvrig de mest trofaste velgerne. 78 prosent av dem som stemte Ap i 2001 gjentok bedriften i 2005. For Høyre har andelen lojale velgere gått ned fra 69 prosent i forrige periode til 51 prosent i den siste perioden. Høyre mistet 16 prosent av sine 2001-velgere til Fremskrittspartiet og 13 prosent til Arbeiderpartiet. I tillegg var det en betydelig andel tidligere Høyre-velgere som stemte Venstre i 2005. Hele 36 prosent av dem som stemte på Lars Sponheim&co. i 2005, stemte på Høyre fire år i forveien.
Velgerglidningene skjer over hele den politiske skalaen, men de største utvekslingene av velgerne foregår mellom partier som står hverandre nært. Akkurat som Venstre, forsynte Frp seg grovt av matfatet til Høyre for fire år siden. 29 prosent av 2005-stemmene til Frp var fra tidligere Høyre-velgere. Likeledes er det først og fremst Arbeiderpartiet som profitterer når SV blør velgere. Forklaringen kan være både at velgerne er mer bevisste sine valg og at partiene er blitt likere.
At stemmene er «til salgs» har politikerne selvsagt fått med seg. Og de opptrer deretter: Som selgere. Her gjelder det å gjøre budskapet så lekkert og lettfattelig som mulig. Ideologiene lider en langsom død i kampen mot rådgiverpolerte utspill. Noen hevder at topp-politikerne lar dagens nyhetsbilde bestemme hva de skal drive med og mene den aktuelle dagen. Jo mer spissformulert, jo bedre. Den verste merkelappen en politiker kan få i dag er «grå og anonym».
Medias utvikling har nok sitt å si. På 60- og 70-tallet styrte Herbjørn Sørebø og Per Øyvind Heradstveit partilederdebattene med stoppeklokke og millimeterrettferdighet, mens Oddvar Stenstrøm nå roper og skriker i munnen på politikerne. Og så trykker vi på «mentometerknappene» og avisene kaster terningene. Selv partitoppenes kroppsfasong kan være utslagsgivende for hvilket parti som gjør det best. Vi har langt på vei fått et fragmentert desibeldemokrati. Og årets førstegangsvelgere som er født på 90-tallet er vant til enda mer spissede budskap. På Twitter er 140 tegn maks og har du noe du vil endre på i samfunnet er det mye enklere å opprette en protestgruppe på Facebook enn å melde seg inn i et politisk parti, eller å gå og stemme.
Samtidig er et ufravikelig faktum at Norge også er blitt del av den internasjonale trenden med lavere og lavere valgdeltagelse. Det er lengt mer bekymringsfullt enn at de som faktisk stemmer endrer parti. I 2005 var valgdeltagelsen på 77,4 prosent i Norge. Akershus var det mest deltagende fylket med 81 prosent, mens vi som bor i Asker og Bærum kan slå oss på brystet over å være blant kommunene med aller høyest fremmøteprosent på henholdsvis 83,5 og 84.
«Den rasjonelle velger» er et uttrykk som ofte knyttes opp mot valgdeltagelsen. Gevinsten ved det å stemme veies opp mot hvorvidt den enkelte stemme påvirker valgutfallet og hvor viktig denne vurderes å være. Klare alternativer er også med på å heve deltagelsen. EU-valget, der hele 89% av oss gikk til urnene, er et godt eksempel. Alternativene ja eller nei kan ikke bli enklere og målingene i forkant var så jevne at man hadde inntrykk av at hver eneste stemme bokstavelig og i dobbelt forstand talte.
Aftenposten skisserte intet mindre enn syv regjeringsalternativer tidligere i uken. Årets stortingsvalg er dermed langt mer uklart når det gjelder hva stemmen din egentlig går til. Sett gjennom valgdeltagelsesbriller er årets valg i så måte faretruende.
Men jo nærmere politikken bringes velgerne, jo mer intens og interessant blir debatten. Selv om det er stortingsvalg, handler all politikk i bunn og grunn om hverdagen vår. Og det er de lokale sakene innbyggerne først og fremst er opptatt av – ikke spillet om makt og posisjoner. Budstikka skal i løpet av de neste tre ukene trekke frem nettopp de sakene som betyr noe for oss som bor i Asker og Bærum.

Gjennom reportasjer, valgguider, debatter og nettmøter skal vi hjelpe deg å ta valget.

De tre neste lørdagene arrangerer Budstikka folkemøter med debatter og muligheter for deg til å sette politikerne i stevne.

På Bekkestua i dag må partiene stå opp og fortelle hvordan barna våre skal få en bedre skole.

Neste lørdag i Sandvika kan du høre hvem av partiene som har løsningen for å løse samferdselsfloken.

Lørdag 5. september kan du kanskje få svaret på hvorfor vi stadig opplever kutt i tjenestene i kommunene på tross av at vi er de i landet som legger igjen mest skattepenger i felleskassen.
Ved å vise partienes ulikheter og politiske skillelinjer skal vi gjøre vårt til at du blir så engasjert at du går og stemmer. Uansett hvilket parti: Valget er ditt.

Posted in Asker og Bærum, Budstikka | 2 Responses »
Tags:

Griseberedskap

torsdag, august 6th, 2009

Det dårlige sommerværet ville nok vært det vi snakket mest om hvis alt var normalt. Men nå vasker vi i stedet hender manisk og vokter oss vel for dem som ­nyser.

Forrige helg reiste jeg med fly.  På seteraden rett bak satt en ung mann med rennende nese. Da han nøs første gang, skvatt vi. Alle tenkte sitt, men holdt en rolig fasade. Nys nummer to fikk blikkene til medpassasjerer til å møtes, og noen øyebryn hevet seg. Da han lot det fjerde nyset dusje uhemmet ut i kabinen, sprakk det for engelskmannen som satt rett foran ham. Det var nummeret før det ble håndgemeng, og oversettelsen av hva han sa egner seg ikke på trykk i Budstikka.

Den stakkars forkjølede mannen hostet og nøs så dempet og forsiktig han kunne i papirlommetørkleet han fikk av flyvertinnen resten av turen. Personlig tok jeg en ekstra vask med «antibacen» jeg hadde i lommen.

Historien er et godt bilde på hvordan svineinfluensaen påvirker oss. Eller rettere sagt frykten for den.
Siden de første tilfellene i Mexico i april har vi bare lest og hørt om den – nå er den over oss. Vi har feriert over hele verden, vi har stått tett i tett i kø på flyplasser og fornøyelsesparker, på konserter og festivaler og vi har latt barna våre være med på leirer og turneringer.

Mediene – Budstikka inkludert – har bragt daglige oppdateringer på antall smittede, anslått hvor mange som kommer til å bli syke, og kommet med tips og råd for hvordan du skal unngå å bli smittet og hva du skal gjøre om du faktisk blir syk.

Balansegangen mellom viktig informasjon og skremselspropaganda er hårfin. At de sentrale helsemyndighetene har jevnlige pressekonferanser der alvorlige menn i dress forteller om pandemiens utvikling, underbygger at dette ikke er noe man skal harselere med eller bagatellisere.

Når unge mennesker plutselig havner i respirator er det faktisk skremmende. Men det blir nesten litt komisk når både Dagsrevyen og TV2-nyhetene har toppoppslag der livereporteren heseblesende forteller at «nok en deltager i Norway Cup har fått svineinfluensa». Når det er snakk om to smittede av 30.000 deltagere, er det på grensen til hysteri. Over grensen for hysteri er tiltaket et drosjeselskap i Østfold vurderer: Å utstyre passasjerene med munnbind før de skal fraktes fra A til B.
At folk har fått øyne og ører opp for helt vanlige hygieniske forholdsregler som å vaske hender og å holde sine host og nys mest mulig for seg selv, er bare vel og bra.

Det er en nyttig bevisstgjøring av noe den ungarske legen Semmelweis oppdaget allerede i 1847. Han kom på sporet av hvorfor så mange kvinner døde av barselfeber på fødselsklinikken han arbeidet ved.

Semmelweis merket seg at legestudenter gikk rett fra obduksjoner til en av fødeavdelingene på klinikken for å undersøke gravide. Semmelweis ga beskjed om at alle skulle vaske hendene med en oppløsning av klor og kalk før gynekologiske undersøkelser. Da sank dødeligheten kraftig.

Mange mener at bevisstheten rundt håndhygiene har sunket i takt med antibiotikumets inntog på 1950- og 60-tallet. Frykten for svineinfluensaen kan dermed ha en oppdragende effekt som kan komme til nytte ved senere influensaperioder og omgangssyke-epidemier. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Samtidig kan det være en overhengende fare for at frykten for å bli smittet av svineinfluensaen kan bli nesten like lammende for samfunnet som selve sykdommen. I dag skriver vi allerede august, og på mandag begynner vi sakte med sikkert å nærme oss en hverdag.

Folk kommer tilbake til jobb og barnehager, og skolefritidsordningen tar igjen mot barn. Mange vil bli møtt av oppslag og plakater og sprit er for første gang blitt et honnørord. Jeg vil tro at rektorene som også er tilbake på jobb for å finplanlegge skolestarten har fått litt å tenke på. Hvordan skal skolestarten forløpe?

Skal rektor for første gang ta imot årets 1.-klassinger med et vennlig nikk i stedet for det sedvanlige høytidelige håndtrykket? Skal man droppe fellessamlinger? Hvordan ligger det an med vikarsituasjonen? Hvor mange influensautbrudd må til før man stenger hele skoler? Bør elever og lærere holde seg hjemme hvis noen i familien er smittet? Jeg tror det er viktig at Asker og Bærums administrative ledelse samkjører og har en klar beredskapsplan. Lokale firmaer med stor grad av reisevirksomhet har allerede hatt slike planer lenge. Både Veritas og Telenor fortalte i Budstikka tidligere i uken om tiltak for å hindre at virksomheten blir lammet av at store og vitale deler av arbeidsstokken ligger syke. Hygiene og isolasjon er to virkemidler. Hjemmekontor kan bli løsningen for mange. Men her gjelder det også å balansere tiltakene.
Mens man tidligere i sommer antydet at influensatoppen vile komme i november, har man fremskyndet denne til september.

Helsemyndighetene har samtidig nedjustert worst case-tallene for andelen av oss som kan bli syke fra 50 til 25 prosent og de som allerede har fått den beryktede influensaen melder om at det på tross av rennende nese, vonde muskler og ledd, sår hals og verkende hode ikke føles noe særlig verre enn en vanlig influensa. Samfunnet kommer nok til å gå rundt også etter ferien og utover høsten.
En uheldig konsekvens kan være lav valgdeltagelse ved høstens stortingsvalg.

Den har isolert sett vært jevnt synkende de siste 20 årene. Ved valget i 2005 benyttet bare 77,4 prosent stemmeretten. Hvis 25 prosent av oss er syke og ytterligere en andel av befolkningen ikke våger seg til et smitteutsatt valglokale midt i sykdomstoppen 14. september, er jeg redd valgdeltagelsen kan gå ytterligere ned.

Allerede nå er det mulig å forhåndsstemme.

Ta en tur til stemmeavlukket før svineinfluensaen kommer og tar deg. Men husk å vaske hendene først.

Posted in Asker og Bærum | 1 Response »
Tags: ,

Frihet til å handle

torsdag, august 6th, 2009

I 1985 ble lukkeloven fjernet. I 2003 forsvant åpningstidsloven. Den siste skansen heter helligdagsloven. Den er så uthult at den bør fjernes.

Forleden manglet jeg en vital del til en hylle. Klokken hadde passert 22.00, og jeg undret på hvordan jeg skulle få fikset dette i løpet av lunsjen neste dag. Da kom jeg på at det herværende møbelvarehuset faktisk har åpent til 23.00.
Den lange kassakøen  jeg ble del av denne sene kveldstimen, var et godt bilde på hvor radikalt handlevanene våre har endret seg. Det samme var sommerens søndagsopplevelse på Nordby Köpcenter.

Midt ute på et jorde fem minutter fra grensen ligger det som svenskene ynder å kalle «Norges største kjøpesenter – i Sverige».

Kundetettheten var omtrent som på Sandvika Storsenter tett oppunder jul, og jeg hørte utelukkende norsk rundt meg. Senteret forventer å omsette for 2,7 milliarder i år, og 90 prosent av pengene legges igjen av nordmenn.

Det er tett oppunder de drøye 3 milliardene vår egen handlemaskin i Sandvika omsetter for. Søndagen er den store handledagen. Jeg tror ikke det bare er billige kjøttboller og bacon som trekker, men også tilgjengeligheten.

Flere og flere tar dette som en søndagstur og får fylt opp fryseren på kjøpet. Da Kiwi åpnet søndagsbutikk i Asker i fjor sommer var det tilløp til trafikkaos, og flere kjeder følger etter. Det må bety at kundene ønsker å kunne kjøpe dagligvarer også denne dagen. Man kan like det eller ikke, men slik er våre handlemønstre blitt. Det er neppe noen som ønsker seg tilbake til tiden da butikkene slukket lyset klokken 17.00 hverdager og 13.00 lørdag.

1. august 1985 fjernet Willoch-regjeringen denne «lukkeloven», og våre «handlinger» ble frem til 2003 styrt av «åpningstidsloven». Nå kan alle butikker holde åpent 24 timer i døgnet mandag til lørdag om de vil. Den siste skansen er «helligdagsloven». Men denne loven er like hullete som den Jarlsberg-osten du kan kjøpe på bensinstasjonen eller i Brustadbua, men ikke i din vanlige matbutikk søndager.

I lov om helligdager og helligdagsfred heter det at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Dette gjelder ikke for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer. Salgsflaten må ikke overstige 100 kvm.

Også utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler er unntatt. Bensinstasjoner med samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm er også unntatt. Det samme gjelder utsalgssteder på campingplasser, salg fra turiststeder, serveringssteder, auksjon og kunstgallerier, varemesser og lignende.
Fremskrittspartiet har programfestet å oppheve bestemmelsen og heller la tilbud og etterspørsel bestemme åpningstidene.

Nylig flagget Høyres nestleder Jan Tore Sanner fra Høvik at de også vil tillate at butikkdørene åpnes på «alminnelige søndager». De vil imidlertid ikke at butikkene skal holde åpent i selve kirketiden. Venstre vil ivareta helligdagene som fridag, men vil ha en «mer rettferdig praksis for hva som er lov og ikke på søndager». Kristelig Folkeparti går i motsatt retning.

Partiet er bekymret for «utglidning» på plantesentrene, som har et eget unntak og kan ha søndagsåpent med langt flere enn 100 kvadratmeter. Det har skapt uro i blomsterbutikker, i byggevareutsalg og hos jernvarehandlere fordi plantesentrene gjerne selger både blomster, byggevarer og gressklippere.

Når de kan holde åpent mens andre må holde stengt, blir det konkurransevridning. KrF ber derfor om innstramning. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil beholde alt som det er.
Under debatten rundt åpningstidsloven oppsummerte Ap-politiker Karita Bekkemellom saken godt: «Det er vanskelig å være prinsipiell på at vi ikke kan kjøpe varer på Rimi på en søndag, når vi kan kjøpe de samme varene dyrt på bensinstasjonen. Dette rimer ikke.»

I forlengelsen av dette resonnementet kan man saktens undre seg hvorfor det rimer å kunne kjøpe en gressklipper på Plantasjen en søndag, men ikke på Smart Club, Jernia eller Maxbo.

Men diskusjonen om søndagsåpne butikker har selvsagt andre prinsipielle sider enn friheten til å kunne handle når man vil.

Grunnen til at regjeringen vil verne én dag i uken mot kommersiell aktivitet, er at arbeidstagerne i varehandelen skal kunne ha søndagsfri.

For utvidet åpningstid for noen innebærer selvsagt utvidet arbeidstid for andre. Motstanderne mot søndagsåpent, der Handel og kontor står i spiss, argumenterer nettopp med at denne handlefriheten for forbrukerne betyr innskrenking av friheten og fritiden til de ansatte.

De mener dette samtidig vil bidra til å utvikle syvdagerssamfunnet fordi det ikke bare er de ansatte i varehandelen som må jobbe en dag ekstra. Også renholdere, vektere, lagerarbeidere og sjåfører vil måtte jobbe søndager. Dette vil kunne skape behov for søndagsåpne barnehager og fritidsordninger. Samtidig er det mange andre arbeidsgrupper som allerede jobber søndager, for eksempel innen helsevesen, politi og i brannvesen. Uten sammenligning for øvrig når det gjelder viktighetsgrad, selvsagt, men i forholdet til fritid reguleres dette uansett av arbeidsmiljøloven.

Mens våre naboland Sverige og Danmark har søndagsåpent, raser debatten mot Frankrikes president fordi han vil det samme. Han blir beskyldt for å angripe den franske folkesjelen. Politikerne i Norge må våge å ta et valg.

Enten må helligdagsloven skjerpes inn og gjøres rettferdig, eller så må den fjernes. Jeg tror tiden er moden for det siste. Noen vil sikkert som franskmennene hevde at det å legge søndagsturen til kjøpesenteret i stedet for i marka er en uting og uthuling av den norske folkesjelen.

Men det er lov å legge turen utenom butikken også

Posted in Asker og Bærum | No Responses »

FireStats icon Drevet av FireStats