I 1985 ble lukkeloven fjernet. I 2003 forsvant åpningstidsloven. Den siste skansen heter helligdagsloven. Den er så uthult at den bør fjernes.

Forleden manglet jeg en vital del til en hylle. Klokken hadde passert 22.00, og jeg undret på hvordan jeg skulle få fikset dette i løpet av lunsjen neste dag. Da kom jeg på at det herværende møbelvarehuset faktisk har åpent til 23.00.
Den lange kassakøen  jeg ble del av denne sene kveldstimen, var et godt bilde på hvor radikalt handlevanene våre har endret seg. Det samme var sommerens søndagsopplevelse på Nordby Köpcenter.

Midt ute på et jorde fem minutter fra grensen ligger det som svenskene ynder å kalle «Norges største kjøpesenter – i Sverige».

Kundetettheten var omtrent som på Sandvika Storsenter tett oppunder jul, og jeg hørte utelukkende norsk rundt meg. Senteret forventer å omsette for 2,7 milliarder i år, og 90 prosent av pengene legges igjen av nordmenn.

Det er tett oppunder de drøye 3 milliardene vår egen handlemaskin i Sandvika omsetter for. Søndagen er den store handledagen. Jeg tror ikke det bare er billige kjøttboller og bacon som trekker, men også tilgjengeligheten.

Flere og flere tar dette som en søndagstur og får fylt opp fryseren på kjøpet. Da Kiwi åpnet søndagsbutikk i Asker i fjor sommer var det tilløp til trafikkaos, og flere kjeder følger etter. Det må bety at kundene ønsker å kunne kjøpe dagligvarer også denne dagen. Man kan like det eller ikke, men slik er våre handlemønstre blitt. Det er neppe noen som ønsker seg tilbake til tiden da butikkene slukket lyset klokken 17.00 hverdager og 13.00 lørdag.

1. august 1985 fjernet Willoch-regjeringen denne «lukkeloven», og våre «handlinger» ble frem til 2003 styrt av «åpningstidsloven». Nå kan alle butikker holde åpent 24 timer i døgnet mandag til lørdag om de vil. Den siste skansen er «helligdagsloven». Men denne loven er like hullete som den Jarlsberg-osten du kan kjøpe på bensinstasjonen eller i Brustadbua, men ikke i din vanlige matbutikk søndager.

I lov om helligdager og helligdagsfred heter det at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Dette gjelder ikke for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer. Salgsflaten må ikke overstige 100 kvm.

Også utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler er unntatt. Bensinstasjoner med samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm er også unntatt. Det samme gjelder utsalgssteder på campingplasser, salg fra turiststeder, serveringssteder, auksjon og kunstgallerier, varemesser og lignende.
Fremskrittspartiet har programfestet å oppheve bestemmelsen og heller la tilbud og etterspørsel bestemme åpningstidene.

Nylig flagget Høyres nestleder Jan Tore Sanner fra Høvik at de også vil tillate at butikkdørene åpnes på «alminnelige søndager». De vil imidlertid ikke at butikkene skal holde åpent i selve kirketiden. Venstre vil ivareta helligdagene som fridag, men vil ha en «mer rettferdig praksis for hva som er lov og ikke på søndager». Kristelig Folkeparti går i motsatt retning.

Partiet er bekymret for «utglidning» på plantesentrene, som har et eget unntak og kan ha søndagsåpent med langt flere enn 100 kvadratmeter. Det har skapt uro i blomsterbutikker, i byggevareutsalg og hos jernvarehandlere fordi plantesentrene gjerne selger både blomster, byggevarer og gressklippere.

Når de kan holde åpent mens andre må holde stengt, blir det konkurransevridning. KrF ber derfor om innstramning. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil beholde alt som det er.
Under debatten rundt åpningstidsloven oppsummerte Ap-politiker Karita Bekkemellom saken godt: «Det er vanskelig å være prinsipiell på at vi ikke kan kjøpe varer på Rimi på en søndag, når vi kan kjøpe de samme varene dyrt på bensinstasjonen. Dette rimer ikke.»

I forlengelsen av dette resonnementet kan man saktens undre seg hvorfor det rimer å kunne kjøpe en gressklipper på Plantasjen en søndag, men ikke på Smart Club, Jernia eller Maxbo.

Men diskusjonen om søndagsåpne butikker har selvsagt andre prinsipielle sider enn friheten til å kunne handle når man vil.

Grunnen til at regjeringen vil verne én dag i uken mot kommersiell aktivitet, er at arbeidstagerne i varehandelen skal kunne ha søndagsfri.

For utvidet åpningstid for noen innebærer selvsagt utvidet arbeidstid for andre. Motstanderne mot søndagsåpent, der Handel og kontor står i spiss, argumenterer nettopp med at denne handlefriheten for forbrukerne betyr innskrenking av friheten og fritiden til de ansatte.

De mener dette samtidig vil bidra til å utvikle syvdagerssamfunnet fordi det ikke bare er de ansatte i varehandelen som må jobbe en dag ekstra. Også renholdere, vektere, lagerarbeidere og sjåfører vil måtte jobbe søndager. Dette vil kunne skape behov for søndagsåpne barnehager og fritidsordninger. Samtidig er det mange andre arbeidsgrupper som allerede jobber søndager, for eksempel innen helsevesen, politi og i brannvesen. Uten sammenligning for øvrig når det gjelder viktighetsgrad, selvsagt, men i forholdet til fritid reguleres dette uansett av arbeidsmiljøloven.

Mens våre naboland Sverige og Danmark har søndagsåpent, raser debatten mot Frankrikes president fordi han vil det samme. Han blir beskyldt for å angripe den franske folkesjelen. Politikerne i Norge må våge å ta et valg.

Enten må helligdagsloven skjerpes inn og gjøres rettferdig, eller så må den fjernes. Jeg tror tiden er moden for det siste. Noen vil sikkert som franskmennene hevde at det å legge søndagsturen til kjøpesenteret i stedet for i marka er en uting og uthuling av den norske folkesjelen.

Men det er lov å legge turen utenom butikken også