Odd Reinsfelt er i siste del av sin femte ordførerperiode. Mange i Bærum Høyre tar for gitt at det blir hans siste.
Men det har de trodd før.
Det er fremdeles halvannet år til vi skal gå til urnene og velge nye kommunestyrer. Innad i Bærum Høyre har valgkampen for lengst startet. Tirsdag ble det kampvotering om ledervervet, og dermed fikk vi en forsmak på fighten om å overta både ordførerklubben og de andre maktposisjonene i partiet som har styrt Bærum sammenhengende siden 1952.
«Jeg går for to-tre perioder til. Minst», flirte Odd Reinsfelt sist jeg spurte ham om hans tanker rundt kommunevalget i 2011.
Som vanlig holder den politiske ringreven kortene tett til brystet. Han sier ikke noe før han må, trolig først til sommeren når de sittende representantene får skjemaet der de skal krysse av om de ønsker fire nye år eller ikke. Det er en taktikk han har lykkes med før. Den tidligere meteorologen har gjort det til sitt varemerke å ligge på været til det mørke skylaget har sprukket opp og han sitter alene igjen i solen.
På omtrent samme tidspunkt før forrige valg var det sterke krefter i Bærum Høyre som ville bytte ut Reinsfelt med friskt blod i form av Hårek Elvenes eller Lisbeth Hammer Krog. Reinsfelt satt musestille og registrerte at utfordrerne som ble kjørt frem ikke nådde opp. Elvenes hadde hverken politisk eller personlig standing, og Hammer Krog ble regnet som for fersk. Reinsfelt, som ofte er kalt kompromissets mester, ble den mest spiselige, eller muligens minst uspiselige, ordførerkandidaten nok en gang.
Dermed befestet han sin ubestridte posisjon som landets lengstsittende Høyre-ordfører. Ved neste valg vil den da 70-årige Reinsfelt ha sittet i nær 20 år og ha parkert både sin tidligere kollega Eyvind W. Wang som satt 15 år i Asker og legendariske Albert Nordengens 14 år i Oslo. Odd Reinsfelt har en enorm kunnskap om Bærum, er en slentrende møteleder som kan kommuneloven på rams og er i sitt ess når han er ute og representerer og klipper snorer. Uten Odd Reinsfelt hadde vi neppe hatt Sandvika Storsenter og Telenor Arena som lokale hjørnesteiner. For øvrig er det en stund siden han har satt politiske spor etter seg, men han har stadig en høy stjerne som en samlende ordfører og en slags hovedtillitsvalgt for kommunestyret i Bærum.
Jeg tviler ikke på at Reinsfelt både har kapasitet og trolig hadde klart å skaffe seg støtten han trenger for fire år til hvis han virkelig hadde villet, men jeg tror Reinsfelt nå kjenner sin besøkelsestid og sier at nok er nok. Han er for smart og rutinert til å risikere å ødelegge sitt politiske ettermæle ved å gå på et eventuelt nederlag. Og av hensyn til partiet bør han ta av seg pokerfjeset raskest mulig. I Asker gikk Morten Strand tidlig ut og annonserte at han ikke tok gjenvalg. Det ga partiet tid og ro til å ha en bred og ikke minst åpen prosess for å finne den riktige etterfølgeren.
Den sjansen bør også Bærum Høyre få. Før det er for sent. Allerede på årsmøtet denne uken var det tydelig å merke en ulmende misnøye og småamper stemning. Selv om man bedyrer at tiden med sterke fronter, politisk renkespill og bakvaskelseskampanjer er forbi i Bærum Høyre, ble det over wienerbrødene i pausen visket om «vi har opp til flere edderkopper her i partiet». For selv om Siw Wikan ble frontet som en fornyelseskandidat er det åpenbart at dette vel så mye var et forsøk fra allerede godt etablerte maktpersoner i partiet på å svekke Anne Lene Hojem for å sikre sine egne posisjoner.
For hvirvelvinden fra Nadderudveien har hatt en stadig stigende stjerne i partiet. Hun har en enorm arbeidskapasitet og et smittende humør og stå-på vilje. I tillegg har hun gjennom sitt virke som både lokallagsleder og leder av sektorutvalg barn og unge skaffet seg ry som en dyktig og handlekraftig politiker. Hun har eksempelvis vært mye mer profilert enn Lisbeth Hammer Krog, varaordføreren og lederen av det andre tunge sektorutvalget, helse og omsorg.
De som trodde Hammer Krog skulle gå ordførerskolen og stå frem som den klare arvtageren til Reinsfelt må være skuffet. Hun har vært totalt usynlig. Likevel er det Hammer Krog de fleste nevner når temaet «Reinsfelts arvtager» kommer på bane. På representantskapsmøtet kjørte også hun «största möjliga tystnad-taktikken».
Når det er snakk om toppverv i Bærum Høyre kommer man heller aldri utenom Bjørn Røtnes og Torill H. Heggen. Men når Hojem med sine åtte år i politikken får merkelappen «representant for den etablerte maktelite som tviholder på sin posisjoner» stiller de to nevnte i samme dinosaurklasse som Reinsfelt. Begge har hatt klippekort på utvalgslederverv siden tidlig på 90-tallet. Og på tross av at de har opparbeidet en enorm kompetanse og kunnskap og helt sikkert vil ha viktige roller i Bærums-politikken i mange år ennå, vil det oppleves som alt annet enn fornyelse å sette en av dem på toppen av Høyre-listen.
Reinsfelt har gjort en svært god jobb som ordfører, men ingen er uerstattelig. Det er naturlig og sunt at det er kamp om å få et verv som etter all sannsynlighet innebærer fulltidsjobb som godt betalt ordfører i landets femte største kommune. Det er mange dyktige folk i Bærum Høyre. La dem få kjempe i det åpne rom i partiet. For å sitere Jan P. Syse (som angivelig skal ha stjålet det fra Benjamin Franklin, som igjen rappet det fra Richard Penn): Her gjelder det å henge sammen, hvis ikke blir man hengt hver for seg
