Hvis fotballtilbudet til asylantene på Hvalstad legges ned på grunn av pengemangel, kan Audun Lysbakken kaste SVs inkluderingsplattform rett i bøtta.

I dag står inkluderingsministeren og nestlederen i SV på talerstolen på regjeringspartiets landsmøte og legger frem et ti siders dokument som gjør rede for hvordan landet vårt skal inkludere innvandrere og flyktninger. Dokumentet er det politiske grunnlaget for hans postulat om at «min viktigste oppgave som inkluderingsminister er å utvikle en prinsippiell og STABIL (min utheving) politikk for det flerkulturelle Norge» (Sitat fra Lysbakkens egen blogg).

Han understreker også at SV som parti skal være kunnskapsbasert og inkluderende på dette for partiet viktige området.

Jeg forventer ikke at en minister fra sin kontorpult i Oslo skal ha detaljkunnskap om alle store og små prosjekter i landet, men vil hevde at han følger svært dårlig med om han ikke har fått med seg fotballprosjektet som Asker fotball satte i gang med Hvalstad asylmottak. Siden den erklærte Brann-supporteren Lysbakken ikke har så mye å glede seg over fotballmessig om dagen, bør han ta turen til Asker umiddelbart. Der kan han slå to fluer i en smekk og oppleve en solskinnshistorie både fotball- og inkluderingsmessig.

Med 700.000 kroner i støtte fra Utlendingsdirektoratet (Udi) og 300.000 fra driveren av transittmottaket, Hero, har ildsjeler i Asker fotball hentet ungdommene med buss fire ganger i uken for trening, fotballkamp og påfølgende felles lunsj. Asylsøkerne må selv ta ansvar for å komme seg opp og være klare til klokken 10.00. En kaptein på hver boenhet har ansvaret for utstyr og spillerne, og dersom man viser ekstrainnsats for eksempel ved å ta ansvar for utstyr eller vaske drakter, kan man få med seg en positiv attest videre fra asylmottaket. Men det viktigste er likevel båndene som skapes mellom ungdommene på tvers av konflikter og landegrenser. Fotballen blir et positivt avbrekk fra en hverdag preget av usikkerhet, uforutsigbarhet og ventetid. De ansatte har merket at konfliktnivået har sunket betraktelig etter at prosjektet startet opp for et drøyt år siden. Terskelen for å begynne å slåss heves betraktelig når man er kompiser på fotballbanen. Også miljøet i fotballklubben opplever kontakten med asylantene som utelukkende positivt.

Prosjektet har vært skrytt opp i skyene, vist til i politiske festtaler på lokalt og nasjonalt nivå, og Asker er trukket frem som et forbilde for hvordan lokalmiljøet kan bidra positivt til integrering og inkludering. Norsk toppfotball, fotballklubbenes egen interesseorganisasjon, har endog laget en egen skrytevideo for å vise sine medlemsklubber «hvordan en klubb kan jobbe og engasjere seg i samfunnet på en unik og meget verdifull måte.» Tittelen på denne artikkelen taler for seg selv og er hentet fra denne videoen. Sitatet tilhører en ung, enslig asylsøker fra Sierra Leone. Askers ordfører Lene Conradi kaller prosjektet «et helt fantastisk prosjekt som gir barna en mer meningsfylt hverdag samtidig som det bidrar til å styrke samholdet mellom mottaket og lokalmiljøet. Asker fotball er et prakteksemplar og forbilde for andre i bygda». Lysbakkens statsrådskollega Knut Storberget skal også ha fotballprosjektet på en av sine skryteplansjer når han snakker om eksempler på god kriminalitetsforebygging.

Alt dette gjør at det skurrer kraftig når Udi nå snurper igjen pengesekken med begrunnelsen «mangel på midler». Og leser vi litt nøyere i inkluderingsmanifestet til Audun Lysbakken forsvinner lyd og bilde helt. I forhold til det som står der må Hvalstad-prosjektet være tidenes innertier og bør få hedersplass dersom SV ønsker seg et utstillingsvindu. Les bare:

«Personer med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresenterte i alle typer frivillige organisasjoner i Norge. Idrettslag, friluftsorganisasjoner, ungdomsforeninger, fagforeninger og politiske partier er viktige arenaer for integrering og inkludering. Det derfor et mål å øke minoritetenes deltagelse i frivillige organisasjoner. SV mener det offentlige må gi frivillige organisasjoner en sterkere rolle i integrerings- og inkluderingsarbeidet av flyktninger, familie- og arbeidsinnvandrere. Organisasjonene og frivillig arbeid bidrar til å styrke kontakt i nærmiljøet og til å tilrettelegge for samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen.»

I konklusjonen i kapitlet kommer det beste: «For å øke delinnenfor idrettslag vil SV arbeide for gode økonomiske støtteordninger». Bingo!

Jeg foreslår at Audun Lysbakken setter seg på første tog til Asker på mandag og tar med seg forsikringer om fortsatt støtte til fotballprosjektet. Nå har han en unik mulighet til å bevise at inkluderingsplattformen hans ikke står på sandgrunn.