Hvor lenge skal regjeringen gjemme seg bak kravet om “regional enighet” før de løfter hele Oslopakke-prosessen ut av supperådet Akershus? Legg ned fylkeskommunen eller la Asker og Bærum bli eget fylke.

I 2002 var Holmenkrysset så viktig for “nasjonale interesser” at lokaldemokratiet ble parkert. Nå toer storting og regjering sine hender fordi det ikke oppnås “regional enighet”.
Mens andre regioner og fylker reiser til Stortinget med felles front og får bygget broer, tunneler og stamveier på løpende bånd, fortsetter kranglingen i Akershus. Nok en gang ryker en vital lokal sak rett på skjæret som heter Akershus fylkeskommune. Fornebubanen er et politisk havari som har bidratt til å gjøre Akershus til latter og skape hoderisting blant både befolkning og beslutningstagere lenger opp i systemet. Nå er Oslopakke 3 i ferd med å gå farsen om banebetjeningen til Fornebu en høy gang.
Ingrediensene er de samme. Viktige og svært kostnadskrevende samferdselsprosjekter og finansieringen av dem, samt en gjeng kranglevorne hobbypolitikere med sprikende interesser. Etter å ha fått kniven på strupen fra Stortinget ble Akershus-politikerne til slutt enige om et forlik om Oslopakke 3. Kort fortalt dreier det seg om hva bompengene vi betaler hver dag for å komme inn til Oslo, skal brukes til. Det er kalt tidenes samferdselspakke med en total ramme på 56 milliarder. Og det ble samtidig tidenes skjøreste enighet. Begrepet “gi og ta” fikk nytt innhold. Frp måtte sluke kameler på tvers ved å godta videre bompenger mens SV brakk seg kraftig politisk da de så vidt klarte å presse ned at en stor del av pengene skulle gå til å bygge en ny motorvei.
Og ikke bare var det politiske og ideologiske hindere som skulle passeres. Geografiske hensyn skulle også tas. Den siste tiden har vi sett eksempler på omkamper på begge felter. SVs Erlend Helle vil at SUV-er (flest av dem i Bærum…?) skal betale mer bompenger, mens Aps gruppeleder meler sin egen Follo-kake ved å sutre over at en lokal riksvei ikke er prioritert. Både på den andre siden av Oslofjorden og nord for hovedstaden på Romerike mumles det om at Oslopakke 3 like gjerne kan døpes om til Bærumspakken.
Ved å angripe dem tilbake kan jeg selvsagt beskyldes for å være like navlebeskuende som dem på vegne av Asker og Bærum. Likevel er det slik at fakta ofte legger en god diskusjon død. Og fakta i denne saken er at det omtrent ikke er gjort et spadetak på E18 siden 1970-tallet. Fakta er at 30 prosent av den drøye halvmillionen innbyggere i Akershus bor i Asker og Bærum. Fakta er at man kan kjøre med cruisekontrollen på 90 på fire felters splitter nye veier gjennom både Follo og Romerike. Og fakta er at det slett ikke bare er vi som har postnumre som begynner med 13 som vil ha nytte av en ny europavei gjennom våre to kommuner. Drammensregionen og store deler av Vestfold og Telemark har dette som sin viktigste transportåre inn til Norges hovedstad. Selv fruktbøndene på Vestlandet klager over at det er E18 som er flaskehalsen i produksjonslinjen deres. Riksvei 152 gjennom Follo er sikkert viktig den også, men å sette den opp mot E18, slik Arbeiderpartiets gruppeleder i fylkestinget Siri Hov Eggen gjør, er intet mindre politisk galimatias og totalt uansvarlig.
Hele denne saken er for øvrig nok et fellende bevis på at sammenslutningen Akershus fylkeskommune er en unaturlig organisering som bør oppløses. Urbane Bærum med 110.000 innbyggere har svært lite til felles med skogbrukskommunen Hurdal med 2.600 innbyggere. Om i det hele tatt noe. Å melde overgang til Buskerud slik Bærums Høyre-politiker Siw Wikan har tatt til orde for, løser ingen ting. Har vi mer til felles med Flå med sine drøye 1.000 innbyggere eller Rollag med sine 1.400? Neppe. Og de er sikkert like lite interessert i ny E18 som de er i Nes på grensen til Hedmark. Og administrasjonen ligger til alt overmål i et annet fylke, Oslo.
Å gå sammen med Oslo slik Professor Harald Baldersheim antyder er heller ingen god idé. Da blir vi fort bare en bydel i hovedstaden. Problemet er ikke hvem vi skal være i fylkeskommune sammen med. Problemet er fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Fjern dette ressurskrevende sluket og la kommunene jobbe på tvers av kommunegrensene i hensiktsmessige regioner fra sak til sak. Det våger neppe den sittende regjeringen. Da kan et alternativ være å la Asker og Bærum bli et eget fylke. Med et folketall på over 160.000 er vi faktisk allerede dobbelt så stor som Finnmark fylkeskommune.
Tilbake til Holmenkrysset. Grunneieren fikk nei fra miljøvernministeren til å bygge en ny rundkjøring i Holmenkrysset selv om både Asker kommunestyre og fylkestinget godkjente prosjektet. En ekstra arm opp til en bensinstasjon og burgerrestaurant ble nektet med begrunnelsen at “nasjonale interesser av vesentlig betydning” sto på spill. Dermed ble altså lokaldemokratiet parkert fullstendig. Men den kjensgjerning at store deler av samfunnsmaskineriet i en vital del av det sentrale østlandsområdet stopper flere timer i hver eneste dag på E18 gjennom Asker og Bærum, er tydeligvis ikke av “vesentlig betydning” nok for de nasjonale interessene.
For paradoksalt nok sitter regjering og storting her musestille og peker på lokaldemokratiet. Hvor lenge skal de gjemme seg bak kravet om “regional enighet” før de løfter hele E18-saken ut av supperådene i Oslo-regionen og tar et grep for hele Stor-Oslo? De kan hvis de må. Da vi fikk OL på Lillehammer kom det ny vei nordover fra Oslo i en fei, og på tross av en del problemer sto Gardermobanen nesten klar til bruk den dagen den nye hovedflyplassen ble tatt i bruk.
Men det var muligens i “nasjonens interesse”. Det bør nedleggelse av fylkeskommunen også være. Start gjerne med Akershus.

Denne kommentaren sto på trykk i Budstikka lørdag 11.oktober.