Det dårlige sommerværet ville nok vært det vi snakket mest om hvis alt var normalt. Men nå vasker vi i stedet hender manisk og vokter oss vel for dem som ­nyser.

Forrige helg reiste jeg med fly.  På seteraden rett bak satt en ung mann med rennende nese. Da han nøs første gang, skvatt vi. Alle tenkte sitt, men holdt en rolig fasade. Nys nummer to fikk blikkene til medpassasjerer til å møtes, og noen øyebryn hevet seg. Da han lot det fjerde nyset dusje uhemmet ut i kabinen, sprakk det for engelskmannen som satt rett foran ham. Det var nummeret før det ble håndgemeng, og oversettelsen av hva han sa egner seg ikke på trykk i Budstikka.

Den stakkars forkjølede mannen hostet og nøs så dempet og forsiktig han kunne i papirlommetørkleet han fikk av flyvertinnen resten av turen. Personlig tok jeg en ekstra vask med «antibacen» jeg hadde i lommen.

Historien er et godt bilde på hvordan svineinfluensaen påvirker oss. Eller rettere sagt frykten for den.
Siden de første tilfellene i Mexico i april har vi bare lest og hørt om den – nå er den over oss. Vi har feriert over hele verden, vi har stått tett i tett i kø på flyplasser og fornøyelsesparker, på konserter og festivaler og vi har latt barna våre være med på leirer og turneringer.

Mediene – Budstikka inkludert – har bragt daglige oppdateringer på antall smittede, anslått hvor mange som kommer til å bli syke, og kommet med tips og råd for hvordan du skal unngå å bli smittet og hva du skal gjøre om du faktisk blir syk.

Balansegangen mellom viktig informasjon og skremselspropaganda er hårfin. At de sentrale helsemyndighetene har jevnlige pressekonferanser der alvorlige menn i dress forteller om pandemiens utvikling, underbygger at dette ikke er noe man skal harselere med eller bagatellisere.

Når unge mennesker plutselig havner i respirator er det faktisk skremmende. Men det blir nesten litt komisk når både Dagsrevyen og TV2-nyhetene har toppoppslag der livereporteren heseblesende forteller at «nok en deltager i Norway Cup har fått svineinfluensa». Når det er snakk om to smittede av 30.000 deltagere, er det på grensen til hysteri. Over grensen for hysteri er tiltaket et drosjeselskap i Østfold vurderer: Å utstyre passasjerene med munnbind før de skal fraktes fra A til B.
At folk har fått øyne og ører opp for helt vanlige hygieniske forholdsregler som å vaske hender og å holde sine host og nys mest mulig for seg selv, er bare vel og bra.

Det er en nyttig bevisstgjøring av noe den ungarske legen Semmelweis oppdaget allerede i 1847. Han kom på sporet av hvorfor så mange kvinner døde av barselfeber på fødselsklinikken han arbeidet ved.

Semmelweis merket seg at legestudenter gikk rett fra obduksjoner til en av fødeavdelingene på klinikken for å undersøke gravide. Semmelweis ga beskjed om at alle skulle vaske hendene med en oppløsning av klor og kalk før gynekologiske undersøkelser. Da sank dødeligheten kraftig.

Mange mener at bevisstheten rundt håndhygiene har sunket i takt med antibiotikumets inntog på 1950- og 60-tallet. Frykten for svineinfluensaen kan dermed ha en oppdragende effekt som kan komme til nytte ved senere influensaperioder og omgangssyke-epidemier. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Samtidig kan det være en overhengende fare for at frykten for å bli smittet av svineinfluensaen kan bli nesten like lammende for samfunnet som selve sykdommen. I dag skriver vi allerede august, og på mandag begynner vi sakte med sikkert å nærme oss en hverdag.

Folk kommer tilbake til jobb og barnehager, og skolefritidsordningen tar igjen mot barn. Mange vil bli møtt av oppslag og plakater og sprit er for første gang blitt et honnørord. Jeg vil tro at rektorene som også er tilbake på jobb for å finplanlegge skolestarten har fått litt å tenke på. Hvordan skal skolestarten forløpe?

Skal rektor for første gang ta imot årets 1.-klassinger med et vennlig nikk i stedet for det sedvanlige høytidelige håndtrykket? Skal man droppe fellessamlinger? Hvordan ligger det an med vikarsituasjonen? Hvor mange influensautbrudd må til før man stenger hele skoler? Bør elever og lærere holde seg hjemme hvis noen i familien er smittet? Jeg tror det er viktig at Asker og Bærums administrative ledelse samkjører og har en klar beredskapsplan. Lokale firmaer med stor grad av reisevirksomhet har allerede hatt slike planer lenge. Både Veritas og Telenor fortalte i Budstikka tidligere i uken om tiltak for å hindre at virksomheten blir lammet av at store og vitale deler av arbeidsstokken ligger syke. Hygiene og isolasjon er to virkemidler. Hjemmekontor kan bli løsningen for mange. Men her gjelder det også å balansere tiltakene.
Mens man tidligere i sommer antydet at influensatoppen vile komme i november, har man fremskyndet denne til september.

Helsemyndighetene har samtidig nedjustert worst case-tallene for andelen av oss som kan bli syke fra 50 til 25 prosent og de som allerede har fått den beryktede influensaen melder om at det på tross av rennende nese, vonde muskler og ledd, sår hals og verkende hode ikke føles noe særlig verre enn en vanlig influensa. Samfunnet kommer nok til å gå rundt også etter ferien og utover høsten.
En uheldig konsekvens kan være lav valgdeltagelse ved høstens stortingsvalg.

Den har isolert sett vært jevnt synkende de siste 20 årene. Ved valget i 2005 benyttet bare 77,4 prosent stemmeretten. Hvis 25 prosent av oss er syke og ytterligere en andel av befolkningen ikke våger seg til et smitteutsatt valglokale midt i sykdomstoppen 14. september, er jeg redd valgdeltagelsen kan gå ytterligere ned.

Allerede nå er det mulig å forhåndsstemme.

Ta en tur til stemmeavlukket før svineinfluensaen kommer og tar deg. Men husk å vaske hendene først.